Enighet blant EUs medlemsland om det kommende langtidsbudsjettet

Den 8. februar ble Det europeiske råd enige om langtidsbudsjettet for neste periode (2014-2020). Det totale budsjettet er på 960 milliarder euro, og betyr en nedgang på 3,5 prosent fra den nåværende budsjettperioden (2007-2013).

Foto: Morguefile

Vest-Norges Brusselkontor (VNB) deltok mandag 11. februar på et informasjonsmøte om budsjettforliket i regi av European Policy Centre (EPC). Der uttalte Fabian Zuleeg, sjefsøkonom i EPC, at utfallet ble svært likt det de kom fram til på møtet i november, men med flere kutt i forskjellige sektorer. På grunn av kort tidsfrist var medlemslandene nå avhengige av å komme til enighet. De to største utgiftsblokkene, landbruk og samhørighetspolitikk, ble redusert i stor grad, blant annet når det gjelder utbetaling til bønder. Derimot fikk utdanning og forskning en større del i budsjettet for å øke vekst og skape flere arbeidsplasser i EU. Infrastruktur er også et område som har fått økte bevilgninger, men for alle de tre nevnte områdene er dette forslaget betraktelig lavere enn Europakommisjonens opprinnelige forslag. På informasjonsmøtet ble det også poengtert at de fleste tror EU sitt budsjett er veldig stort, men at det kun representerer 1 prosent av medlemslandenes BNP.

I forhold til Europakommisjonens opprinnelige forslag er bevilgningene til Connecting Europe Facility (CEF) blitt kraftig redusert. Dette er Europakommisjonens foreslåtte finansieringsordning for utbygging av europeisk infrastruktur innen transport, digitale nettverk/bredbånd og energi. Denne budsjettposten er redusert med 40 prosent fra 50 milliarder euro til 29 milliarder euro. For energi er det foreslått en bevilgning på 5 milliarder euro. Dette er en betydelig redusering fra Europakommisjonens opprinnelige forslag på 9 milliarder euro. I følge Den norske EU-delegasjonen vil ikke dette ha direkte økonomiske følger for Norges del, siden vi ikke tar del i CEF, ”men manglende utbygging av infrastruktur og signaleffekten vil være negativ også for oss som er en del av det indre energimarkedet og en stor eksportør av energi”. Energikommissær Günther Oettinger og direktør for EUs generaldirektorat for energi, Philip Lowe, har begge uttrykt skuffelse over det reduserte forslaget og har uttalt at det vil ha konsekvenser. Oettinger viser blant annet til at det kan føre til at medfinansiering til å koble off- eller onshore vindkraftparker til de store byene er noe som kan bli nedprioritert.

Utdanning, opplæring, forskning og innovasjon er som nevnt områder som blir anerkjent av medlemsstatene som viktige for økt vekst i Europa og avgjørende for å bekjempe dagens ungdomsledighet. Bevilgningene på disse områdene økes derfor i forhold til dagens nivå. Det samme gjelder bevilgningene til kulturprogrammet ”Creative Europe”, som også skal bidra til arbeid og vekst i Europa. Klima og miljø er også et satsingsområde det er enighet om, og Rådet støtter det opprinnelige forslaget hvor minst 20 prosent av budsjettet bevilges til klimarelaterte formål.

CPMR (Organisasjonen for perifere og maritime regioner), hvor alle VNBs tre medlemsfylker er medlemmer, har i en pressemelding kommentert at de ønsker enigheten om budsjettet velkommen og at det sender et positivt politisk signal om stabilitet. På den annen side beklager de det lave ambisjonsnivået i avtalen. Her refererer de til det drastiske kuttet i budsjettet i forhold til Europakommisjonen opprinnelige forslag. Eleni Marianou, generalsekretær i CPMR, uttaler imidlertid at de er ”glade for at arkitekturen for samhørighetpolitikken er sikret”. Selv om denne posten er betydelig kuttet, vil ”de 325 milliardene satt av til samhørighetspolitikken tillate regionene våre å stimulere til vekst og flere arbeidsplasser”.

Det skal nå forhandles med Europaparlamentet som skal godkjenne budsjettet. Det er varslet at det vil stille flere krav til det foreløpige budsjettforliket, blant annet om økt fleksibilitet til overføringer mellom poster og år i budsjettet.

Den norske EU-delegasjonen har publisert en rapport som ser nærmere på budsjettforliket og eventuelle betydninger for norske interesser. I følge finansråd Astrid Erlingsen vil bevilgningene til forskning, utdanning og innovasjon berøre Norge direkte på grunn av Norges deltakelse i EU-programmer. Ettersom denne budsjettposten øker, vil også Norges økonomiske bidrag ved deltakelse i den neste programperioden stige. De endelige tallene på Norges bidrag vil ikke være klare før senere.

Rapporten fra EU-delegasjonen kan du lese her.

Rådets konklusjoner kan du lese her.