2014 blir det store valgåret i EU

I løpet av neste år skal det skje en rekke utskiftninger i EU. Både Europakommisjonen, Europaparlamentet og Det europeiske rådet vil få ny besetning.

Dette vil ha stor innvirkning på EUs utvikling og evne til å fatte viktige beslutninger i årene fremover, særlig når det gjelder lovgivningsområdet. Derfor kan det ha få betydning for Norges samarbeid med unionen gjennom EØS-avtalen.  

Først er det duket for Parlamentsvalg i mai 2014, noe som skjer ved at alle de 28 medlemslandene holder separate valg der de velger representanter (MEPs) fra eget land. De nye representantene skal sitte i en femårig periode.

Det er vanskelig å spå utfallet, ved forrige valg i 2009 var en tredjedel av de totalt om lag 750 medlemmene nyvalgt, men det er forventet at det neste år vil bli en større utskiftning. Dette fordi det antas at de mer euroskeptiske partiene antas å få en høyere oppslutning enn ved sist valg. 

Et annet usikkerhetsmoment som vies mye oppmerksomhet er knyttet til selve valgdeltakelsen. Helt siden første valg i 1979 har det vært en negativ trend, noe som har gjort at mange har stilt seg spørsmålet om hvor vidt Parlamentet egentlig har borgerne av EU i ryggen. Derfor ble det besluttet å flytte valget noe frem, i håp om at det skal kunne føre til en større oppslutning.

Videre utløper mandatet til kommisjonspresident José Manuel Barroso og hans kolleger 31. oktober 2014. Alle de nå 28 medlemslandene vil allerede tidlig i 2014 utnevne en representant fra sitt land, som deretter skal kjempe om president-embetet. Den nye Kommisjonen må videre godkjennes av Parlamentet før den kan tre i kraft. Ved valget i 2009 ble flere medlemmer forkastet og en endelig Kommisjon var ikke på plass før i januar 2010.

Også president Herman van Rompuy i Det europeiske råd, skal snart avtre fra stillingen. Det skjer i utgangen av 2013. Han har regjert i to perioder på til sammen fem år, og kunne i teorien ha fortsatt i jobben dersom han hadde ønsket det. Det europeiske råd består av nasjonale stats- og regjeringssjefer, i tillegg til Kommisjonens president.

Det vil være hektiske tider frem mot valget, ettersom det er ønskelig å få avsluttet så mange prosesser som mulig innen utgangen av nåværende valgperiode. Når man går inn i valgmodus på nyåret vil mye tid og ressurser kreves, og mange uferdige saker vil da måtte settes på vent under selve valget. Saker som ikke er ferdige vil da risikere å bli liggende frem til høsten 2014.

For å lese mer detaljert om hvordan de ulike valgene vil foregå, kan du finne en rapport fra EU-delegasjonen her.

Foto: Europakommisjonen