2024 – Det store valgåret!

Den 6.-9. juni er det valg i Europaparlamentet. Store deler av EUs vanlige drift vil derfor i løpet av våren settes på pause. Årets valg i Europaparlamentet er viktig å følge med på da EU står ovenfor en ytre høyrebølge, som kan få konsekvenser for politikkutformingen. I 2024 vil det også være valg i flere sentrale land, som eksempelvis USA, India og Russland.

Hva er Europaparlamentet?

Europaparlamentet er det eneste direkte valgte organet i Den europeiske unionen. Hvert femte år velger EU-borgere 705 Europaparlamentarikere, eller «members of parliament» (MEPs). Disse representerer ca. 450 millioner europeere, og fremmer folkets interesser med hensyn til EU-lovgivning samt å sikre at andre EU-institusjoner operer demokratisk. Europaparlamentarikerne diskuterer, utformer og vedtar lover i spørsmål som er sentrale for den europeiske befolkningen. Europaparlamentet deler lovgivningsmakten med Rådet (medlemslandene sitt organ). I inneværende periode er det Roberta Metsola fra Malta som er president i Parlamentet, mens Europakommisjonen ledes av Ursula von der Leyen fra Tyskland og Rådet av belgiske Charles Michel. Det er knyttet stor spenning til om on der Leyen stiller som kandidat for en ny periode eller om hun er aktuell for andre viktige lederroller, som ny generalsekretær i NATO.

Parlamentet består av sju politiske grupper, hvor de nasjonale partiene samles og jobber på tvers av landegrensene. Det er ikke alle som identifiserer seg med de etablerte partigruppene eller som får være med grunnet kontroversielle holdninger, og disse omtales som gruppeløse (Non-attached Members). Denne gruppen utgjør i skrivende stund 57 parlamentarikere. Du kan se fordelingen mellom alle partigruppene her.

Hva er spesielt med årets valg?

Valget i Europaparlamentet i juni vil kunne resultere i et skifte mot høyresiden som følge av de politiske trendene i medlemslandene. Flere populistiske og mer eller mindre høyreradikale partier får stadig større oppslutning i EUs medlemsland mens partier som plasserer seg i sentrum, til venstre og som grønne, taper velgere. Populistiske og anti-europeiske tendenser er særlig fremtredende i medlemsland som Østerrike, Belgia, Tsjekkia, Frankrike, Ungarn, Italia, Nederland, Slovakia og Polen. Videre ser man samme utvikling også i Estland, Bulgaria, Tyskland, Latvia, Portugal, Romania samt våre naboland Sverige og Finland. Det er altså en tendens som omfatter over halvparten av EUs medlemsland

Europaparlamentet kan derfor for første gang få en populistisk majoritet. Dette reflekterer den økende tendensen av langsiktig nedgang i støtte for tradisjonelle partier og den voksende trenden av mer ekstreme og mindre partier i Europa. Et eventuelt utfall av et skifte til høyre kan få betydelige følger for EUs politikk, spesielt miljøpolitikk. Det er å forvente at en eventuell høyreorientert majoritet vil motsette seg ambisjonene til EU sin håndtering av klimakrisen. EUs miljøpolitikk blir trolig et hett valgkamptema og resultatet av EU-valget kan blant annet påvirke ambisjonsnivå og virkemiddelutforming av EUs klima- og energipolitikk.

Det store valgåret

Det er ikke bare valg i Europaparlamentet. Halve verdens befolkning har mulighet til å benytte sin demokratiske stemmerett dette året. Kanskje det mest interessante er presidentvalget i USA. Dette skjer i november, men valgkampanjen er allerede godt i gang og det uttrykkes stadig bekymringer angående EUs og USAs fremtidige samarbeid og hvordan dette kommer til å utvikle seg dersom Trump vinner valget. Det er også valg i India og Russland i år, samt Storbritannia i januar 2025. Det er derfor flere sentrale regjeringsoverhoder som kan bli skiftet ut og det er knyttet stor spenning til dette valgåret.

Du kan følge oppdaterte meningsmåler for valget i Europaparlamentet her