Europakommisjonen slår til med tre nye Green Deal-initiativer

Europakommisjonen har lansert tre nye initiativer knyttet til avfallseksport, avskoging og jordsmonn. Disse skal bidra til å realisere målene i EUs grønne giv.

Listen over initiativer under vekststrategien Green Deal blir stadig lenger. Sist ut er nye produktkrav for å bremse avskoging, strengere reguleringer for avfallseksport og tiltak for å restaurere og beskytte all europeisk jord innen 2050. Sammen skal disse forslagene bidra til å lette overgangen til en sirkulær økonomi, beskytte miljøet og heve miljøstandarden i Europa og resten av verden. Initiativene ble presentert av Frans Timmermans, Europakommisjonens visepresident med ansvar for Green Deal, og Virginijus Sinkevičius, kommissær for miljø, hav og fiskeri.

Vil begrense eksport av avfall

EUs eksport av avfall har økt med 75% siden 2004, og ligger nå på rundt 33 millioner tonn hvert år. Nå vil Kommisjonen ha strengere regler for avfallseksport, i tråd med handlingsplanene for sirkulær økonomi og null forurensning. Eksport av avfall til land utenfor OECD skal begrenses, og skal kun bli tillatt dersom tredjeland er i stand til å håndtere avfallet på en miljømessig forsvarlig måte. Det vil også bli strengere sanksjoner knyttet til ulovlig avfallseksport. Videre ønsker Europakommisjonen et bedre overvåkingssystem for avfallseksport til OECD-land, og vil suspendere eksporten dersom den fører til alvorlige miljøproblemer i mottakerlandet. Ifølge Avfall Norge, vil ikke dette få store konsekvenser for deres medlemmer, ettersom innstrammingene synes å være i tråd med allerede etablert praksis i Norge.

Innad i EU blir det foreslått nye restriksjoner på eksport av avfall som går til deponi og forbrenning, noe som vil kunne medføre endringer i regelverk også i Norge. Ifølge Miljødirektoratet blir mesteparten av avfallet vårt behandlet her hjemme, men i 2020 eksporterte vi 1,85 mill tonn avfall til sluttbehandling utenfor Norge. 75% av dette gikk til Sverige. Kommisjonen vil legge til rette for mer avfallsgjenvinning, og det blir foreslått å etablere et system for forhåndsgodkjenning av gjenvinningsanlegg som oppfyller nye EU-standarder, samt enklere prosedyrer for å sende avfallet til disse anleggene. Dette vil bidra til å fremme den sirkulære økonomien, redusere EUs avhengighet av råvareimport og skape økt innovasjon i Europa. Videre skal systemet for meldepliktig avfall digitaliseres.

Se faktaark om avfallseksport.

Jord kan få samme juridiske status som luft og vann

Et sunt jordsmonn er avgjørende for god matsikkerhet, og er viktig for å ivareta biologisk mangfold. Det er også vårt viktigste karbonlager på land. Samtidig anslår Kommisjonen at 60-70% av jorda i EU er i dårlig forfatning. Den nye jordvernstrategien legger rammer for konkrete tiltak for vern, restaurering og bærekraftig bruk av jordarealer. Målet er å øke karboninnholdet i jorda, bekjempe ørkenspredning, gjenopprette forringet jordsmonn og sikre sunne økosystemer innen 2050. Strategien henger tett sammen med andre Green Deal-initiativer, som strategiene for biologisk mangfold, bærekraftig matproduksjon (fra-jord-til-bord), klimatilpasning og null forurensing.

Jordvernstrategien legger opp til at jord skal få samme grad av beskyttelse som luft, vann og det marine miljø. Kommisjonen vil legge fram et lovforslag om jordhelse innen 2023, som vil være basert på en konsekvensanalyse og offentlige konsultasjoner i medlemslandene.

Under pressekonferansen, sa Frans Timmermans følgende: «The thin layer that lies below our feet is literally the basis for our existence. It is the foundation for 95% of the food we eat. Soil is a living ecosystem that is key for life on the planet and that holds our future. It is high time it gets the legal protection it deserves».

Strategien vil også fremme bærekraftig jordforvaltning gjennom midler fra EUs felles landbrukspolitikk (CAP), og foreslår blant annet en ordning som gjør at grunneiere kan få teste kvaliteten på jordsmonnet gratis. I tillegg er det fokus på mer forskning og utveksling av god praksis.

Se faktaark om jordstrategien.

Strengere krav til produkter som bidrar til avskoging og skogforringelse

420 millioner hektar skog gikk tapt i perioden 1990 til 2020. Dette tilsvarer et område større enn EU. Kommisjonen ønsker strengere regler for en rekke produkter for å garantere innbyggerne om at produktene de kjøper, ikke bidrar til global avskoging og skogforringelse. Dette gjelder særlig soyabønner, storfekjøtt, palmeolje, trelast, kakao og kaffe. Ett av forslagene er å sørge for bedre produktsporing ved å pålegge produsentene å oppgi de geografiske koordinatene for hvor råvarene ble produsert. Det skal sikre «avskogingsfrie» verdikjeder for produkter som selges på det europeiske markedet.

Kommisjonen vil også intensivere dialogen med andre store forbrukerland, og ønsker å innføre et system som rangerer land etter hvor stor faren er for at man importerer produkter som bidrar til avskoging.

Se faktaark om avskoging.

Mer informasjon om de tre initiativene:

Europakommisjonens pressemelding
EU soil strategy for 2030
Proposal for a new regulation on waste shipments
Proposal for a regulation on deforestation-free products