REPowerEU: EUs nye energiplan oppsummert

Onsdag, 18. mai, presenterte Europakommisjonen en oppdatert versjon av energiplanen REPowerEU. Energiplanen skisserer konkrete tiltak som skal akselerere den grønne omstillingen, og samtidig gjøre Europa uavhengig av russisk olje og gass. En rekke mekanismer er også foreslått for å skjerme forbrukere og husholdninger for store energiutgifter som følge av importstoppen fra Russland. Ambisjonene er svært omfattende, og kommer med en prislapp på rundt €300 milliarder euro.

Først på dagsorden: energisparing

Europa er midt i en energikrise. Mangel på naturgass (også før boikotten av russisk gass) har gjort at energiprisene har skutt i været. Kommisjonen setter dermed energisparing høyt på dagsorden, og understreker at det er den mest effektive og billigste måten å redusere energimangelen på.

Kommisjonen har en todelt tilnærming til energisparing. I første omgang vil de endre europeeres forbrukeratferd. Det innebærer at forbrukerne skal bli mer bevisste på viktigheten av energisparing og at det lages kompensasjonsordninger for å velge energieffektive produkter. I andre omgang ser Kommisjonen mot mer langsiktige, strukturelle endringer. Blant dem er et forslag om å øke energisparingsmålet fra 9 til 13 prosent innen 2030.

Kommisjonen trekker også frem regioner og byer som viktige aktører innen energisparing; lokale enheter har best forutsetninger til å skreddersy energisparing til lokale forhold. Av den grunn oppfordres regioner og byer til å drive informasjonsarbeid, etablere støtteordninger, drive energitilsyn, legge planer for energihåndtering og sette konkrete mål for energisparing.

Energiimport

Energisparing lindrer energikrisen, men for å få bukt med krisen er det nødvendig å importere mer energi inn på kontinentet. EUs nye energiplattform vil øke importen ved å legge til rette for felles innkjøp av gass, LNG og hydrogen. Energiplattformen har til formål å samle den europeiske etterspørselen og samkjøre bruken av kontinentets infrastruktur. Plattformen vil også inkludere regionale ekspertgrupper som skal bistå i arbeidet ved å identifisere energibehov og samarbeidsmuligheter.

Kommisjonen vurderer også å utvikle en ny felles innkjøpsmekanisme. Denne ordningen vil bli ledet av en forhandlingsgruppe, som representerer hele EUs indre marked på en samordnet måte. På den måten ungår medlemslandene å konkurrere med hverandre på det globale markedet, samtidig som EU blir en mer attraktiv handelspartner for leverandører.

Den grønne omstilling – fra fossilt til fornybart

EU ønsker ikke bare å gjøre seg uavhengig av russisk olje og gass, men av olje og gass generelt. Overgangen fra fossilt brensel til fornybar energi preger dermed store deler av REPowerEU. Kommisjonen foreslår å øke andelen fornybar energi i EUs totale energiforbruk fra 40 prosent til 45 prosent innen 2030.

Hydrogen

Hydrogen er en god kandidat til å overta bruksområdet til fossile brensler, særlig innen industri- og transportsektoren. Kommisjonen setter seg et mål om 10 millioner tonn hydrogenproduksjon i Europa og 10 millioner tonn hydrogenimport innen 2030. For å nå dette målet har Kommisjonen bedt Parlamentet og Rådet om å innrette seg etter spesifikke delmål for hydrogen i industri- og transportsektoren.

To delegerte rettsakter for produksjon av grønt hydrogen vil også sikre at økt produksjon av fornybart hydrogen ikke «spiser opp» alt av Europas fornybare elektrisitet. Rettsaktene er ikke uten kontrovers, da de setter strenge krav til hva som kvalifisere til å kalles grønt hydrogen. Den norske regjering spilte inn synspunkter tidligere denne måneden, hvor det blir uttrykt misnøye til deler av rettsakten.

Selv forplikter EU seg til å investere ytterligere €200 millioner euro i Horisont Europas «Clean Hydrogen Partnership». Midlene skal doble antall såkalte «hydrogen valleys», partnerskap for regioner i Europa som skal etablere samarbeidsprosjekter innen hydrogen. Vestland Fylkeskommune og Møre og Romsdal Fylkeskommune er medlem av et eksisterende partnerskap på hydrogen av denne typen.

Dagens infrastruktur er derimot ikke rustet til å håndtere fremtidens hydrogenmarked. Nye lagringsfasiliteter og hydrogenrør må derfor være på plass innen 2030 for å realisere ambisjonen om 20 millioner tonn hydrogen. Kommisjonen vil støtte utviklingen av nye hydrogenkorridorer som skal importere hydrogen via Nordsjøregionen, Middelhavet og etter hvert Ukraina. Norge har over lengre tid ønsket å utvikle eksportnettet til Europa, da særlig til eksport av hydrogen produsert av gass – såkalt blått hydrogen. REPowerEU har imidlertid ikke tatt stilling til blått hydrogen, men forholder seg utelukkende til hydrogen produsert av fornybar elektrisitet – såkalt grønt hydrogen.

Sol, vind og varmepumper

Solenergi har fått betydelig innpass i energiplanen. Kommisjonen har lansert en rekke initiativ og strategier for å oppskalere solenergi i Europa. Vi har skrevet en egen artikkel om solsatsingen – den kan du lese her.

Vindkraft og varmepumper trekkes også frem som viktige for den grønne omstillingen. Europakommisjonen understreker at vindkraftindustrien trenger sterkere verdikjeder og enklere konsesjonsordninger. Flere varmepumper vil også sørge for å effektivisere oppvarming av husstander og bygg.

Bioenergi

Bioenergi, spesielt biometan, har også fått innpass i REPowerEU. Kommisjonen peker på at kontinentet har gode forutsetninger for å oppskalere produksjon av biometan relativt kostnadseffektivt. I ett av vedleggene til REPowerEU kan man lese Kommisjonens handlingsplan for biometan. Den inneholder en rekke tiltak som vil styrke verdikjedene og bidra til å nå målet om 35 milliarder kubikkmeter biometan innen 2030.

Industri

Prosessindustrien er særlig vanskelig å omstille, men Kommisjonen ønsker å ta i bruk alle ovenfornevnte energikilder og energibærere for at prosessindustrien henger med i den grønne omstillingen.

Mange av de foreslåtte tiltakene sammenfaller med bestemmelsene fra erklæringen om å oppskalere produksjon av elektrolysører i Europa. Kommisjonen vil blant annet ta i bruk differansekontrakter for utslippsreduksjoner (Carbon Contracts for Difference (CCfD)), for å gjøre grønt hydrogen mer attraktivt å produsere enn blått hydrogen. I tillegg skal midlene i den tredje utlysningen for storskala prosjekter under EUs innovasjonsfond (ventet høsten 2022), dobles fra rundt 1,5 milliarder euro, til 3 milliarder euro.

Regnestykket

Kommisjonen forklarer at avskjeden med russisk petroleum vil kunne spare fremtidens Europa for €100 milliarder euro i året. Samtidig legges det ikke skjul på at det vil kreve enorme økonomiske innskudd for å realisere et Europa som er uavhengig av Russlands energiforsyninger. REPowerEU vil angivelig koste €300 milliarder euro, men hvem tar regningen?

EUs finansieringsinstrument ‘Recovery and Resilience Facility’ gir medlemsland midler til å finansiere reformer og investeringer. I dag har ordningen et budsjett på €225 milliarder, men Kommisjonen varsler at summen skal økes. Salg av klimakvoter skal bidra til ytterligere €20 milliarder, og over €30 milliarder overføres fra samhørighetsfondet og EUs felles landbrukspolitikk. Kommisjonen kunngjør også en ny runde prosjektutlysning under Connecting Europe Facility (CEF). Utlysningene skal støtte opp under energiinfrastrukturen (både for gass og elektrisitet) og de såkalte prosjektene av felleseuropeisk interesse (IPCEIs).