Europakommisjonen slår et slag for naturmangfold

Kommisjonen har lagt frem et forslag om å gjenopprette skadede økosystemer og bringe naturen tilbake over hele Europa. Dette gjelder alt fra jordbruksland og hav, til skog og urbane miljøer. I tillegg kommer et forslag om å halvere bruken av kjemiske plantevernmidler innen utgangen av 2030. Initiativene skal bidra til at EU når sine ambisjoner i Green Deal-strategiene for biologisk mangfold og bærekraftig matproduksjon (fra-jord-til-bord).

Naturrestaurering er et viktig tiltak for å unngå kollaps av økosystemer og for å forebygge de verste virkningene av klimaendringer. Kommisjonen understreker at gjenoppretting av våtmark, bekker, skog, gressletter, marine økosystemer og urbane miljøer er en kostnadseffektiv investering som vil styrke matsikkerheten samt gjøre Europa mer robust mot klimaendringer. Samtidig vil redusert bruk av kjemiske plantevernmidler minske miljøavtrykket til europeisk matproduksjon og gi helsemessige fordeler. Det vil også bidra til å redusere de økonomiske tapene som ødelagt jordsmonn og nedgangen i antallet pollinerende insekter kan gi.

Vil gjenopprette 20% av EUs forringede landområder og hav innen 2030

Kommisjonens forslag for naturrestaurering er en utvidelse av eksisterende regelverk, og innebærer juridisk bindende mål for naturrestaurering. Det legges opp til at medlemslandene selv identifiserer hvilke forringede områder som bør gjenopprettes, og hvordan de skal gå frem. Målet er å dekke minst 20% av EUs land- og havområder innen 2030.

Nedenfor finner du noen av de mest sentrale målsettingene:

• Nedgangen av pollinerende insekter må reverseres før utgangen av 2030, og deretter må man jobbe for å øke bestanden
• Innen utgangen av 2030 skal det ikke være noe netto tap av grønne byområder. Innen 2050 skal det derimot være en netto økning på 5%
• Restaurering av marine habitater, som ødelagte sjøgressområder og sedimentbunn (omfatter havbunn som er vesentlig endret ved deponering eller fjerning av masser)
• Fjerne vandringshindre og omgjøre 25.000 km vassdrag til frittflytende innen 2030
• Restaurere 30% av drenerte torvmyrer

Med disse forslagene ønsker Kommisjonen at Europa skal gå foran som et godt eksempel når det gjelder å reversere tapet av biologisk mangfold. De vil også legge grunnlag for EUs bidrag til forhandlingene om et nytt globalt rammeverk for naturen under FN-konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), som skal vedtas på partsmøtet COP 15 i Montreal i desember.
For å nå målene og samtidig bevare muligheten for nasjonal tilpasning, krever forordningen at medlemsstatene utarbeider nasjonale planer for naturrestaurering i nært samarbeid med forskere, interessenter og allmennheten. Forordningen inneholder spesifikke regler om forvaltning (overvåking, vurdering, planlegging, rapportering og håndheving), som også vil gi et bedre grunnlag for politikkutforming på nasjonalt og europeisk nivå.

Slutt på kjemiske ugressmidler i sårbare områder

Forslaget om å halvere bruken av kjemiske plantevernmidler skal bidra til å oppfylle EUs forpliktelse til å reversere tapet av biologisk mangfold i Europa, samt sikre bedre matsikkerhet og beskytte helsen til innbyggerne. Kommisjonen peker på at det gjeldende direktivet om bærekraftig bruk av plantevernmidler har vist seg å være for svakt og inkonsekvent. Samtidig er det ikke gjort tilstrekkelige fremskritt for å fremme bruken av integrert skadedyrbekjempelse (Integrated Pesticide , IPM) og andre alternative tilnærminger. IPM er en helhetlig tilnærming som fokuserer på flere metoder. I tillegg til å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler, foreslår Kommisjonen nye regler for miljøvennlige sprøytemidler der man fortrinnsvis velger miljøvennlige metoder for å forebygge og kontrollere skadedyrangrep, og at kjemiske sprøytemidler kun brukes som siste utvei. Forslaget inkluderer også obligatorisk loggføring over hvilke typer sprøytemidler som bli brukt. I tillegg kommer krav til medlemsstatene om å fastsette avlingsspesifikke regler som spesifiserer alternativene som skal brukes i stedet for kjemiske plantevernmidler. For å støtte bøndene, blir det foreslått nye regler under EUs felles landbrukspolitikk som skal dekke de ekstra kostnadene i en overgangsperiode på 5 år.

Videre ønsker Kommisjonen å innføre et forbud mot plantevernmidler i sårbare områder. For eksempel vil bruk av sprøytemidler av enhver sort bli forbudt i grønne byområder, inkludert parker, lekeplasser, skoler og idrettsområder.
For å løse utfordringene med en utilstrekkelig og inkonsekvent implementering, ønsker Kommisjonen å erstatte det eksisterende direktivet om bærekraftig bruk av plantevernmidler med en forordning. Et direktiv er en rettsakt som fastsetter et felles mål som medlemslandene skal oppnå, men hvert enkelt land kan selv utforme innholdet i den nasjonale rettsakten som skal sørge for at det fastsatte målet blir nådd. En forordning er en bindende rettsakt som er identisk for alle medlemsstatene.

Forslaget skal nå behandles av Rådet og Europaparlamentet, og det kan fremdeles komme endringer i den endelige versjonen. Kommisjonen har merket forslaget som EØS-relevant, men det er først når forslaget er endelig vedtatt i EU at EØS EFTA-landene vurderer relevansen.

Mer informasjon:

Mer informasjon:

• Kommisjonens pressemelding
• Proposal for a Nature Restoration Law
• Factsheet – Biodiversity and Resilience
• Factsheet – Nature Restoration Law
• Factsheet on supporting farmers to reduce the use of chemical pesticides
• Proposal for a Regulation of the European Parliament and of the Council on the sustainable use of plant protection products and amending Regulation