HVL skal lede to europeiske forskningsprosjekter – tildelt 93 millioner kroner fra Horisont Europa

Hvordan påvirker digitalisering og grønn omstilling behovene i arbeidsmarkedet i ulike europeiske land og regioner? Hvor godt klarer ulike sektorer å omstille seg og møte nye kompetansebehov, og finnes det en beste praksis?  

Dette er blant spørsmålene som blir stilt i ett av de to internasjonale forskningsprosjektene som til sammen har fått over 93 millioner kroner fra EUs program for forskning og innovasjon, Horisont Europa.  

Vil styrke arbeidsmarkedets evne til vekst under omstilling

Førsteamanuensis Maria Tsouri gleder seg til å ta fatt på prosjektet SkillResillience4EU som hun skal lede sammen med flere europeiske partnere. 

– Digitalisering og grønn omstilling er store prosesser om påvirker kompetansebehovene i arbeidsmarkedet på ulike måter. I dette prosjektet vil vi studere misforholdet mellom kompetansen som trengs og kompetansen som finnes i ulike sektorer og regioner, forklarer Tsouri. 

Mer spesifikt skal de se nærmere på fem næringer som er påvirket: Reiseliv, transport, landbruk, matvarehandel og energi.  

Prosjektet skal munne i ut i et forvaltningsverktøy for beslutningstakere, og et selvvurderingsverktøy for enkeltpersoner og arbeidsgivere. Målet er å gi videre anbefalinger, rammeverk og verktøy som kan brukes for å styrke ulike land og regioners evne til omstilling, kompetanseutvikling og økonomisk vekst.   

Mer kunnskap om folks matvalg

Det andre prosjektet som har fått EU-midler har tittelen Foodmission og blir ledet av professor Natalia Mæhle. Dette prosjektet skal kartlegge hvordan forbrukere kan være drivkraft for et mer bærekraftig matsystem. 

– Vi ønsker å finne ut hvordan forbrukerne tar avgjørelser når de gjør sine matvalg. Vi vil se på hele prosessen – hvordan de velger og kjøper mat, hvordan de bruker den, og hva som til slutt havner i matavfallet. Men for å forstå forbrukeradferden, må vi ha data. Tidligere har det vært utfordrende å få gode data på akkurat dette, forteller Mæhle 

For å få et bedre bilde, ønsker derfor forskerne at forbrukerne skal rapportere om egne matvalg kontinuerlig over en viss periode.  

– Planen er å utvikle en digital plattform hvor forbrukere i ulike deler av Europa selv kan legge inn informasjon om matinnkjøp og matvaner. Men for å få dette til må vi ha drivere for å holde engasjementet oppe. Derfor har vi også spillutviklere med på laget, legger hun til. 

En del av målet er at forbrukerne også skal kunne lære om bærekraftige matvalg mens de deltar i prosjektet.  

– Gjennom den digitale plattformen skal de kunne få informasjon om Co2-avtrykk på ulike matvarer, og finne oppskrifter på bærekraftige matretter. Vi håper å se at de i løpet av testperioden kanskje endrer sin adferd, forteller Mæhle.