EUs nye strategi for forsvar og beredskap

EU har tradisjonelt vært tilbakeholden med å engasjere seg i forsvars- og sikkerhetspolitikk, men et endret geopolitisk landskap har gjort det nødvendig å utvide aktivitetsområdet. Helt konkret har dette resultert i følgende tre initiativer som nylig ble lagt frem: White Paper for European Defence, ReArm Europe og Preparedness 2030, som signaliserer en tydelig vilje til å styrke det europeiske forsvarssamarbeidet.    

EU anerkjenner nå viktigheten av å utvikle en mer helhetlig forsvars- og sikkerhetspolitikk. Europaparlamentets president Roberta Metsola, understreket nylig at støtte til Ukraina og styrking av EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk er blant parlamentets hovedprioriteringer denne våren. Det er altså bred enighet blant EUs institusjoner om behovet for en samlet tilnærming for å trygge Europas sikkerhet. På kort sikt er drivkraften bak denne opptrappingen det akutte behovet for å støtte Ukraina, mens det langsiktige målet er å styrke europeisk sikkerhet og forsvar i en uforutsigbar geopolitisk situasjon. 

Her finner du hovedlinjene i de nye initiativene som ble lagt frem i mars, White Paper for European Defence, ReArm Europe og Preparedness 2030: 

White Paper for European Defence

Onsdag 19. mars la Europakommisjonen og EUs høyrepresentant frem White Paper for European Defence. Dokumentet peker på vesentlige svakheter i Europas forsvars- og sikkerhetsevne, og presenterer konkrete tiltak for å styrke unionens beredskap og kapasiteter. Her finner man blant annet forslag til hvordan medlemslandene i fellesskap kan investere i forsvar, anskaffe forsvarssystemer og styrke den europeiske forsvarsindustrien. Hvitboken introduserer også en rekke sentrale satsingsområder som EU skal prioritere i årene fremover: 

• Tette kapabilitetsgapet ved å identifisere mangel på ressurser hos medlemsstatene
• Støtte den europeiske forsvarsindustrien ved å samle europeisk etterspørsel og øke samarbeidet rundt anskaffelser 
• Støtte Ukraina gjennom økt militær bistand og dypere integrasjon mellom markedene
• Forenkle regelverket for EUs forsvarsmarked 
• Sørge for teknologisk utvikling av forsvarssektoren gjennom innovasjon og omstilling i områdene for kunstig intelligens og kvanteteknologi 
• Styrke Europas beredskap ved å forbedre militær mobilitet, lagring av forsyninger og styrking av eksterne grenser – særlig landegrensen mot Russland og Belarus
• Styrke partnerskap med likesinnede land som er viktige forsvarspartnere for EU, som Norge, UK og Canada.

“ReArm Europe”

ReArm Europe-planen er en finansieringsplan som ble vedtatt av Europakommisjonen 19. mars. Planen må ses i sammenheng med hvitboken for europeisk forsvar. Den tar sikte på å mobilisere nærmere 800 milliarder euro for å forbedre EUs militære kapasiteter og støtte Ukraina med militær bistand. Midlene i ReArm-planen er strukturert rundt følgende pilarer: 

Fremme bruken av offentlige investeringer på nasjonalt nivå 

EU gir medlemslandene fritak fra sine vanlige budsjettregler i stabilitets- og vekstpakten for å sørge for økning av forsvarsbudsjettene. Forutsetningen for klausulen er at pengene må gå til forsvar, maksgrensen er 1,5% av BNP pr. år og er tidsbegrenset til fire år 

SAFE 

SAFE (Security Action for Europe) er et nytt finansielt instrument som skal gjøre det mulig for EU-land å øke forsvarsinvesteringene gjennom gunstige og langsiktige lån. Kommisjonen vil hente inntil 150 milliarder euro i kapitalmarkedene for å støtte nasjonale forsvarsplaner og felles anskaffelser. Også tredjeland som Ukraina, Norge og andre EFTA/EØS-land kan delta i ordningen og styrke egen industri gjennom samarbeid og felles investeringer. 

EIB-gruppen og privat kapital 

EU vil bruke Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvide utlån og støtte til prosjekter innen forsvar og sikkerhet. Ved at EIB engasjerer seg i slike satsinger, håper man også å sende et positivt signal til markedet, som kan bidra til å utløse ytterligere investeringer fra private aktører. 

Et siste tiltak er en ny strategi, Savings and Investments Union, som skal gjøre det lettere for private investorer å invistere i kritiske sektorer.

Preparedness Union Strategy

Dette er EUs plan for å etablere en europeisk beredskapsunion, med det overordnede målet om å styrke Europas evne til å forebygge og håndtere nye trusler. Strategien bygger på Sauli Niinistös rapport «Safer Together», som gir anbefalinger om hvordan EU kan styrke sitt forsvar og beredskap. Både rapporten og strategien legger stor vekt på totalberedskap som et gjennomgående nøkkeltema. Strategien inneholder 30 konkrete tiltak og en detaljert handlingsplan for å realisere målene for beredskapsunionen. I beredskapsunionens har EU vektlagt syv spesifikke fokusområder: 

• Styrke evnen til risikoforståelse og trusselvurdering 
• Styrke motstandskraften til kritiske samfunnsfunksjoner
• Beredskap i befolkningen 
• Økt offentlig-privat samarbeid  
• Styrke sivil-militær beredskap 
• Kriserespons  
• Resiliens gjennom eksterne partnerskap 

Les mer om hvilke konkrete tiltak Kommisjonen foreslår i Preparedness Union Strategy her.