Første statusrapport for arbeidet med EUs energiunion

Den 18. november ble den første State of the Energy Union-rapporten presentert. Dette er et nytt instrument tilknyttet EUs energiunion, og er en årlig statusrapport for arbeidet med implementeringen av energiunionen. Rapporten ser på framgang i løpet av det siste året og identifiserer også områder som krever politisk oppmerksomhet i året som kommer og hvor støtet bør settes inn for å fullføre implementeringen.

I følge Europakommisjonen viser denne første rapporten at framgangen har vært stor siden strategien for energiunionen ble vedtatt i februar, men at det gjenstår mye og at 2016 vil bli et viktig år for implementeringen av energiunionen. De viktigste lovforslagene for gjennomføringen av energiunionen skal da også være klare innen slutten av neste år.

I sin tale på pressekonferansen la Maroš Šefčovič, visepresidenten i Europakommisjonen med ansvar for energiunionen, vekt på at arbeidet med energiunionen er et samarbeid. Her viser Šefčovič til de 14 kommissærene som er involvert i prosjektteamet som arbeider med energiunionen og som han er leder for. I følge visepresidenten er EU i rute når det gjelder å gjennomføre energiunionen. Budskapet hans for 2016 er:

1) EU må fortsette å lede an i overgangen til en lavkarbonøkonomi

2) denne overgangen skal være sosialt rettferdig og sette forbrukeren i sentrum

3) de geopolitiske utfordringene vi har stått overfor dette året ikke vil forsvinne, og vi må ha kontroll på situasjonen

4) 2016 vil være året for å legge grunnlaget for et robust styringssystem som gir forutsigbarhet og åpenhet, som er det investorene trenger

Det siste punktet viser til de nasjonale energi- og klimaplanene som medlemslandene skal etablere. I dag har kun 1/3 av landene slike langsiktige strategier. Kommisjonen vil også forsikre seg om at disse strategiene omfatter en regional tilnærming og at landene samarbeider med nabolandene. Annethvert år må medlemslandene også forberede en framdriftsrapport. Statusrapporten inneholder denne gangen en veiledning til medlemslandene som skal danne grunnlaget for utviklingen av de integrerte nasjonale energi- og klimaplanene for perioden 2021 til 2030. Et faktaark for hvert land ble også lagt fram og gir et bilde på hvor langt hvert land har kommet i implementeringen av energiunionen.

Kommissær for klima og energi, Miguel Arias Cañete, sa at hans fokus i 2016 vil være å legge fram regelverk som vil føre til et bedre fungerende elektrisitetsmarked, øke andelen fornybar energi ytterligere, få ned energiforbruket og å sikre gassforsyningen. Videre sa Cañete at dette vil gjøre EUs energisystem sterkere og være et godt grunnlag for EUs overgang til et lavkarbon energisystem, og at dette er et fornyet løfte om europeisk lederskap og forpliktelse i den internasjonale innsatsen for å bekjempe klimaendringene.

På klimaområdet omtaler rapporten Europas bidrag til klimaforhandlingene i Paris. EU har levert et bindende reduksjonsmål på minst 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. I pressemeldingen presiseres det at etter Paris vil det være viktig at alle land følger opp og implementerer sine mål. Her oppfordres det i rapporten også til mer ”modige tiltak på lokalt nivå”. Her viser kommisjonen til deres initiativ til et globalt Convenant of Mayors som oppfordrer til tiltak av lokale myndigheter verden over, dette omfatter også regioner som ikke er involvert i initiativet så langt.

Den første statusrapporten for EUs energiunion ble i stor grad godt mottatt blant ulike aktører i Brussel. Men EUs energipolitikk blir for eksempel kritisert av Greenpeace og WWF for å være for fokusert på gass. Lobbyistene for fornybar energi etterlyser også at kommisjonen kommer med forslag til nytt fornybardirektiv før ferdigstilling av en bindende mal for landenes nasjonale planer.  Nyhetssiden Energy Post kritiserer rapporten for å inneholde lite ny informasjon og kun være et lite skritt i retning å løse den største utfordringen av alle, nemlig å samordne de ulike nasjonale interessene. Statusrapporten viser også til flere eksempler på hva som ligger i framgangen de beskriver de siste ni månedene, og i følge Energy Post er disse verdt å merke seg, men det er ingen nyheter. Det samme mener de om Šefčovičs budskap for 2016. Se flere reaksjoner fra ulike aktører også hos EurActiv.

Sammen med rapporten kom også en rekke studier på alt fra energisikkerhet til klimatiltak.  En ny liste over ”prosjekter av felles interesse” ble også publisert samtidig, og er en oppdatering av den forrige listen som ble vedtatt i oktober 2013. Mellomlandsforbindelsen NordLink mellom Norge og Tyskland, og den mellom Storbritannia og Norge står fortsatt på listen.

Ønsker du å lese mer om energiunionen finner du informasjon på norsk hos Den norske EU-delegasjonen.