EUs langtidsbudsjett: kutt i samhørighetspolitikken, økning i forskning og ungdomsprogrammene

Europakommisjonen la 2. mai frem sitt forslag til EUs neste langtidsbudsjett for perioden 2021-2027. Store satsingsområder blir forskning og innovasjon, ungdom, digital økonomi, samt forsvar og sikkerhet. Budsjettet foreslår blant annet en dobling av dagens Erasmus+ program.

«En ny ambisiøs union»

Budsjettet har en ramme på 1 135 milliarder euro over en periode på 7 år, og dette utgjør en svak økning fra forrige langtidsbudsjett. «Det nye budsjettet er en mulighet til å forme vår fremtid som en ny ambisiøs union» sier president Jean Claude Juncker og Kommisjonen, og omtaler budsjettforslaget som «moderne og pragmatisk». Det er en utfordring at Brexit vil etterlate et betydelig gap i budsjettet. Spesielt ettersom EU som forventes å spille en større rolle i å gi stabilitet i en ustabil verden og samtidig gå foran som ledende på forskning og innovasjon.

Gapet skal tettes ved å øke medlemslandenes bidrag, som nå vil tilsvare 1,11 % av hvert av de 27 landenes BNP. Samtidig skal EUs egne bidrag til budsjettet økes gjennom å blant annet salg av klimakvoter (ETS) og en ny plastskatt. Økningen møter møter motstand fra noen medlemsland, som Danmark, Sverige, Nederland og Østerrike, som ønsker at budsjettet skal speile en union med færre medlemsland og dermed mindre budsjett. Andre land, som Tyskland og Frankrike, har stilt seg positive til å øke egne bidrag.

Kutt i  samhørighetspolitikken, økning i forskning, innovasjon og ungdom

De store vinnerene i budsjettet er poster som går på innovasjon og forskning, digitalisering og ungdom. Det nye forsknings- og innovasjonsprogrammet, som har fått navnet Horizon Europe, vil se en betydelig økning, mens Erasmus+ vil bli doblet.

Sikkerhet, forsvar og migrasjon/asyl vil også se en betydelig økning, noe som gjenspeiler de siste års utfordringer for EU.

Med større satsing på forskning, innovasjon og sikkerhet følger det også kutt. Budsjettet forslår kutt i den felles landbrukspolitikken og samhørighetspolitikken, på respektive 5 og 7%. Dette får naturlig nok kritikk fra regionale aktører som CPMR, som mener at kuttene er «bekymringsverdige og bare vil drive EU enda lenger bort fra folket».

Kommisjonen forklarer kuttene med at de skal modernisere samhørighetspolitikken.

«En stor innovasjon» for rettsstatsprinsippet

Kommisjonen foreslår også et nytt instrument som kan brukes når medlemsland ikke følger rettsstatsprinsippene til EU.  Dette betyr at EU kan «suspendere, redusere eller begrense» tilgangen til EU-midler for medlemsland som bryter med disse prinsippene. Kommisjonen utdyper at respekt for loven er en viktig forutsetning for god økonomisk forvaltning og effektiv EU-finansiering, og kaller mekanismen «en stor innovasjon».

Rådet, sammen med Europaparlamentet har siste ord i saken når de sammen skal vedta EUs nye langtidsbudsjett. I tiden fremover vil budsjettet, som allerede er på etterskudd, ha høy prioritet i EU om en skal oppnå enighet innen valget til Europaparlamentet i 2019. Kommisjonen er ambisiøs og ønsker å få godkjent budsjettet innen mai neste år.

 

Les hele Kommisjonens pressmelding om budsjettet her.

Hele budsjettet finner du her.