Nye reguleringer for en bærekraftig havøkonomi og utnytting av havressurser

Det marine økosystemet er komplekst og utfordringer knyttet til klimaendringer, overfisking, samt en omstilling til bærekraftig blå økonomi anses som omfattende for enkeltregioner å håndtere alene. Både Norge og EU er initiativtakere til å utarbeide et felles rammeverk for hvordan man kan samarbeide om dette.

Internasjonal samhandling for en bærekraftig regulering av havet – fremskritt siden 2016

På EU-nivå har det blitt utarbeidet en rekke tiltak for en bærekraftig regulering av havet. I 2016 etablerte Europakommisjonen «Ocean Governance Agenda 2016», med hensikt å danne en handlingsplan for hvordan både regionale og globale aktører kan arbeide for å sikre en bærekraftig utvikling for regulering av havet. I mars publiserte Europakommisjonen en rapport som viser at 50 av målene i handlingsplanen fra 2016 allerede er implementert. Disse tiltakene kan deles inn i tre overordnede kategorier:

Under det første punktet nevnes forbedringer når det gjelder internasjonal styring av havet. EU arbeider kontinuerlig med å utarbeide et felles rammeverk og arbeider tett med blant annet FNs havrettskonvensjon og FNs konvensjon om biologisk mangfold om å utvikle juridisk bindene avtaler for å beskytte marine områder og biologisk mangfold. Det har blitt implementert en rekke tiltak for å kontrollere uregulert og ulovlig fiske. Innenfor dette feltet har EU også inngått bilaterale partnerskap med aktører i Kina, og det ventes at et partnerskap med Canada vil bli etablert i løpet av 2019. I tillegg til dette har det blitt innført forbud mot kommersiell fiske i arktiske områder.

Den andre punktet omhandler tiltak for å redusere menneskelig påvirkning på havet, samt tilrettelegging for å etablere en bærekraftig blå økonomi. På dette feltet har EU bidratt med finansiering til en rekke marinebevarende prosjekter i Sørøst-Asia, middelhavsregionen og i AKS-land (66 land i Afrika, Karibia og Stillehavsområdet som har inngått frihandelsavtaler med EU). I tillegg har det blitt gitt støtte til promotering av fornybare energiprosjekter offshore. EU har blant bidratt med teknisk ekspertise til Indias første vindmøllepark som lanseres i år.

Under det tredje punktet fra rapporten vektlegges styrking av støtte til forskning, utvikling og innovasjon. Det europeiske marineobservasjon-nettverket (EMODNET) er et tiltak med støtte fra EU som søker å sammenkoble ulike forskningsnettverk og samle tilgang til data og forskning – både i og utenfor EU. Her nevnes også Horisont 2020-programmet som et viktig program hvor det har blitt gitt mye plass til «blå forskning og innovasjon», hvor hele 500 millioner euro har blitt delt ut til prosjekter under H2020.

Anbefalte handlingspunkter til Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi

Havforskningsinstituttet har nylig publisert en rapport fra konferansen Science for Ocean Actions som ble avholdt i Bergen i november i fjor. Med utgangspunkt i aktuell havforskning, 2030-agendaen og FNs bærekraftsmål ble det under konferansen diskutert alt fra verdens fiskeressurser, forurensing, akvakultur, klimaendringenes virkning på havet, sjømat og matforsyning. I den nå aktuelle rapporten blir det for hvert av disse temaene utformet anbefalte handlingspunkter, som videre vil bli oversendt til høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi. Disse fem handlingspunktene fra rapporten er oppsummert nederst i saken og er hentet fra regjeringens hjemmeside. Her kan du også lese den fullstendige rapporten. I tillegg til disse fem punktene nevnes også kommunikasjon mellom forskere og beslutningstakere som essensielt. Derfor kan særlig høynivåpanelet anses som et viktig tiltak for å etablere en felles plattform.

Selv om det har blitt innført mange tiltak både i Norge og Europa er det fremdeles en lang vei igjen å gå og det kreves kontinuerlig oppfølging på feltet. Europakommisjonen, med visepresidenten Federica Mogherini, planlegger i 2019 et «EU International Governance Stakeholder Forum» som vil samle eksperter, folk fra sivilsamfunnet, akademikere og politikere som vil følge opp EUs etablerte prioritetsområdet for havet – samt fortsette å kartlegge tiltak for veien videre.

 

1. Klimaendringene og virkningene av dem på marine økosystemer er den største og mest alvorlige utfordringen vi står overfor. Tiltak for å redusere utslipp av klimagasser og tilpasning til klimaendringer har effekt, og handling nytter.
2. Ulike typer forurensning er en trussel mot havmiljøet og havets produktivitet. Slik forurensing må så langt det er mulig stanses.
3. Det er et betydelig potensiale for å øke tilførselen av fisk fra havene, men da må tilstanden til verdens fiskeressurser bedres. I dag er en tredjedel av verdens fiskebestander overfisket. Løsningen er å styrke forvaltningen, bekjempe ulovlig, uregulert og urapportert fiske, samt eliminere svinn etter at fisken har kommet på land.
4. Den globale akvakulturproduksjonen er nå i samme størrelsesorden som de marine fiskeriene – rundt 80 millioner tonn årlig. Rundt en tredjedel av akvakulturproduksjonen finner sted i sjø. Sentrale budskap fra konferansen på dette området er at forvaltningen av akvakulturproduksjonen må styrkes, for å sikre dyrevelferd og begrense fotavtrykket til virksomheten i det marine miljøet.
5. Veksten i fiskeri og akvakultur de siste tiårene gjør at sjømat er viktigere enn noensinne i den globale matforsyningen. Hver og en av oss spiser nå rundt 20 kilo fisk årlig. Dette er en positiv utvikling som bør styrkes ytterligere på grunn av betydningen sjømat har som sunn ernæring med kritisk viktige næringsstoffer.

Kilde: regjeringens hjemmesider