Halvårlig redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker

Da utenriksminister, Jonas Gahr Støre, inntok talerstolen på Stortinget 19. mai, var det viktige EU- og EØS- saker som har berørt oss dette første halvåret som var temaet.

Uroligheter, immigranter og integrasjonsprosess

Det første halvåret i 2011 har vært preget av flere omveltninger i Midtøsten og Nord-Afrika, og det er håp om en fredelig og demokratisk utvikling i Tunisia og Egypt, mens i Libya har utviklingen dessverre blitt svært voldelig. Støre rettet fokus på EUs rolle som fredsbygger og en stabiliserende kraft, og hvor viktig det er at europeiske land opptrer på en slik måte at land i Midtøsten og Nord-Afrika trekkes mest mulig med i utviklingen, og dermed kan ansvarliggjøres mer for dagens politikk og fremtidige veivalg.

Som et resultat av urolighetene i Nord- Afrika, har det til nå kommet over 34 000 mennesker til Europa, og migrasjonen har økt betraktelig på kort tid. En ytterligere forverring i Libya kan føre til enda større tilstrømning av immigranter, og flere kan også ha behov for internasjonal beskyttelse. Støre trakk her frem Norges solidaritetsansvar og interesse i å hjelpe til med at Europa håndterer migrasjonsstrømmen på en god måte.

Støre roste den europeiske integrasjonsprosessen og dens viktighet når det kommer til politisk utvikling i flere land. Ikke bare er økonomisk utvikling og investeringer en side av denne prosessen, men også stabilitet for å løse både regionale og nasjonale spenninger.

Eurosamarbeidet og EØS-avtalen
Det er denne våren vedtatt en mindre traktatsendring i det europeiske råd, noe som styrker eurosamarbeidet. Traktatsendringen omhandler en varig krisemekanisme fra og med 2013. Det ble også vedtatt at den såkalte “Euro-pluss-pakten” skal fastlegge generelle retningslinjer for den økonomiske politikken, og åpne for tiltak for styrket finanspolitisk disiplin. Hittil har seks medlemsland utenfor euroen ønsket å slutte seg til pakten.

Støre viste til at det i mai i år var 19 år siden EØS-avtalen ble undertegnet, og at denne avtalen er den mest omfattende internasjonale avtalen Norge noen gang har inngått. Det er fortsatt en sterk europainteresse og et stort engasjement i Norge, noe Støre ser på som viktig i forhold til Norges utvikling framover “innenfor og utenfor” EU.

Alternativ energi og CO2-reduksjon
Etter atomkatastrofen i Japan har debatten om atomsikkerhet kommet inn i søkelyset for fullt igjen, samtidig som urolighetene i Nord- Afrika og Midtøsten har gitt utslag i en økning av olje- og gasspriser. Dette har startet en diskusjon rundt miljø- og helseeffekter, og alternative energikilder i flere EU-land. I april ble det lagt frem to nye sentrale dokumenter på energi- og klimaområdet; et veikart for lavkarbonøkonomi som skal gå fram mot år 2050, hvor det ligger til grunn en plan om at CO2- utslippene innenfor EU skal reduseres med 80-95 % innen 2050. Et dokument om energieffektivisering ble også lagt fram.

Nordområdene
EU viser nå økende interesse for nordområdene og Norges kompetanse her. Norge har allerede vært engasjert i nordområdene i Arktis i lang tid, og har fremmet sine synspunkter på flere utfordringer overfor EU-systemet. Støre fortalte at dette tydelig har båret frukter, og at EU viser økende forståelse for Norge sitt syn på Arktis, noe som igjen viser til at norske synspunkter også kan vinne innpass i EU.

Den første bindende avtalen i regi av Arktisk Råd er nå blitt fremforhandlet, og er en avtale om søk og redning i Arktis. Neste skritt vil være å utforme en avtale om beredskap og håndtering av oljeforurensning til havs i Arktis.

Les hele redegjørelsen til utenriksministeren her.