Alvorlig tilbakegang i bestander av ferskvannsfisk, bløtdyr og planter i Europa

Verdens naturvernunion (IUCN) publiserte 22. november en evalueringsrapport som omhandler den Europeiske Rødlisten, bestandsmålinger for rundt 6000 arter av pattedyr, amfibier, reptiler, ferskvannsfisk, sommerfugl, øyenstikkere, biller, bløtdyr og karplanter i Europa. I følge evalueringsrapporten opplever flere europeiske bestander en dramatisk tilbakegang, og situasjonen er mest kritisk for ferskvannsfisk, planter og bløtdyr.

Evalueringen viser at 44 % av alle arter ferskvannsbløtdyr havner i kategorien ”truet”, mens tilsvarende tall for typer av ferskvannsfisk og amfibier er henholdsvis 37 og 23 %. 467 forskjellige typer av karplanter plasseres også i samme kategori.

Europakommisjonens miljøkommissær Janez Potočnik er bekymret over utviklingen, og uttalte at ”Menneskers velferd, både i Europa og resten av verden, avhenger av godene og tjenestene som finnes i naturen. Hvis vi ikke tar tilbakegangen på alvor og handler umiddelbart for å stanse den, kan vi komme til å betale dyrt for dette”.

Annabelle Cuttelod, som er IUCN-koordinator for den Europeiske Rødlisten, fremhever at den sterke tilbakegangen i bestander av amfibier, bløtdyr og ferskvannsfisk viser at økosystemene i europeiske ferskvann er sterkt truet. Hun etterlyser flere vernetiltak i sårbare områder.

Stør er muligens den fiskearten som er sterkest truet av utryddelse. Av Europas åtte ulike størarter kategoriseres syv av disse som kritisk truet. De største truslene mot ferskvannsfisk i dag er overfiske, forurensning, innføring av fremmede arter og færre leveområder. For bløtdyr er situasjonen mest kritisk for den såkalte Spenglers ferskvannsmuslingen, som i dag bare finnes i enkelte elver i Frankrike og Spania.

Evalueringsrapporten viser også at flere av plantetypene som er sentrale innen europeisk matproduksjon også i økende grad er truet. Dette inkluderer blant annet havre, hvete og sukkerroer.

EU har ambisjoner om å stanse tap av biologisk mangfold og tilbakegang i økosystemer i medlemslandene innen 2020. Unionens strategi for biologisk mangfold frem mot 2020 innebærer blant annet strammere tiltak for å hindre etablering av fremmede arter, mer bærekraftig skog- og landbruk, bedre forvaltning av fiskebestander og full implementering av Unionens naturlovgivning for å beskytte det biologiske mangfoldet.

Du kan lese mer om den Europeiske Rødlisten og de ulike bestandsevalueringene her.