Arbeidsprogrammet for EU/EØS-saker er lagt frem av Regjeringen
Arbeidsprogrammet som er lagt frem av Regjeringen er et redskap for å drive systematisk innsats opp mot EU i saker som omfatter norske interesser. Den norske påvirkningskraften er størst i den tidlige fasen av politikkutformingen i EU, og det er viktig at vi er observante her.
Noen politikkområder er det spesielt fokus på, blant annet:
EUs rammeverk for klima og energi frem mot 2030
Det nye rammeverket for klima og energi bygger på klima- og energipakken for 2020 og er et skritt på veien mot lavutslippsmålet for 2050. Dette er foreløpig bare et forslag fra Europakommisjonen, og det forventes at et nytt regelverk skal være klart innen klimatoppmøtet i Paris i 2015. Det nye rammeverket kan få stor betydning for Norge da det kan innlemmes i EØS, og våre naboland påvirkes både gjennom energisystemene og den økonomiske utviklingen.
EUs nye regelverk for finansielle tjenester, herunder innskuddsgaranti og Norges tilknytning til EUs finanstilsyn
Norge støtter opp om styrking av det internasjonale regleverket, og ønsker at det norske regleverket skal bidra mest mulig til solide finansinstitusjoner. Finanskrisen har vist viktigheten av reguleringer av finansielle markeder og finansinstitusjoner. Det arbeides med å finne en løsning på EØS/EFTA-landenes deltakelse i de organer EU har opprettet i finansmarkedet i kjølvannet av finanskrisen.
Sentralt regleverk knyttet til det indre energimarkedet (spesielt tredje energimarkedspakke) og energieffektivisering
Norge er som stor eksportør av energi avhengig av sikre og forutsigbare markeder for energi, og støtter EUs målsetting om et fullt ut fungerende indre energimarked i 2014. Markedsåpning og økt integrasjon av energimarkedene har skjedd i tre pakker, og innlemmelsen av den siste pakken i EØS-avtalen vil være viktig for Norge.
Deltakelse i EUs nye programmer for 2014-2020, og hvordan vi fra norsk side kan sikre best mulig utnyttelse av programsamarbeidet
EUs programmer skal bidra til å løse sentrale samfunnsutfordringer, og krever nye samarbeidsformer på tvers av sektorene. Regjeringen legger spesielt stor vekt på deltakelse i Horisont 2020, som er EUs program for forskning og innovasjon. Territorielt samarbeid gjennom det Interreg blir også vektlagt.
Transportsamarbeid i EU/EØS, både innenfor jernbane, luftfart og sjøtransport
Regjeringen ønsker at Norge skal få et samferdselsnett på høyde med sammenlignbare land. Det legges vekt på effektive, sikre og miljøvennlige veier. Jernbanen skal forbedres til å bli et konkurransedyktig alternativ, det skal føres en konkurranseorientert luftfartspolitikk og Regjeringen vil legge til rette for at mer gods transporteres til sjøs. Det er viktige prosesser i EU på disse områdene, herunder fjerde jernbanepakke, Single European Sky og spørsmål knyttet til konkurransevilkår i det globale luftfartsmarkedet.
Les hele arbeidsprogrammet her.
