Europakommisjonen vedtok 22. april en grønnbok om fremtiden for EUs felles fiskeripolitikk. Grønnboken analyserer mangler ved dagens fiskeripolitikk og åpner for en bred offentlig høring om hvordan disse manglene kan rettes opp. Fiskere, forskere, andre interesserte parter, og borgere oppfordres til å komme med innspill på hvordan EUs fiskeripolitkk bør se ut i fremtiden. Høringen er åpen til 31. desember 2009. Grønnboken er første skritt i en prosess med siktemål å reformere EUs fiskeripolitikk.
Grønnboken har to hovedformål; å øke bevisstheten om utfordringene sektoren har blitt stilt ovenfor de siste årene, og å fremkalle en offentlig debatt som kan utvikle seg til en ny, innovativ og mer konsensusbasert måte å regulere fisket på.
Eksempler på spørsmål grønnboken tar opp er; hvordan kan vi sikre et bærekraftig og levedyktig fiske på lang sikt? Hvordan oppnås en tilpasning av samlet flåtekapasitet, samtidig som man løser sosiale problemer kystsamfunn står ovenfor? Hvordan kan man bygge opp en kultur hvor man i større grad etterlever gjeldene regelverk? Hvordan kan EUs felles fiskeripolitikk bidra til bærekraftig fiske utenfor EUs egne farvann?
I tillegg til hovedproblemet med overfiske av den europeiske fiskebestanden peker grønnboken på fire andre strukturelt betingede mangler i den eksisterende fiskeripolitikken;
o Mangel på presist formulerte politikkmål.
o Et beslutningssystem som er for sentralisert og som fokuserer på kortsiktige løsninger som undergraver langsiktig bærekraft.
o Et rammeverk som ikke i stor nok grad ansvarliggjør industrien.
o Mangelen på politisk vilje til å etterleve fiskerirestriksjoner.
Kommisjonen frykter utarmede havområder og en fiskerinæring som ikke lenger vil være levedyktig dersom det ikke oppnås større miljømessig bærekraft i fiske de neste årene.
Les mer om denne saken her og her.
Framtidas transport. Grønne korridorer?
/i Samferdsel/av Liv Møller-ChristensenEuropakommisjonen (KOM) arrangerte 9. desember en konferanse om grønne korridorer, et konsept som ble lansert i EU´s handlingsplan for varetransportlogistikk fra 2007. Målet er å legge til rette for fraktkorridorer som benytter seg av avansert teknologi og ko-modalitet for å oppnå energieffektivisering og reduserte miljøkonsekvenser.
Les mer
Åpen høring om EUs felles fiskeripolitikk
/i Fiskeri, marint og maritimt/av Merete MikkelsenEuropakommisjonen vedtok 22. april en grønnbok om fremtiden for EUs felles fiskeripolitikk. Grønnboken analyserer mangler ved dagens fiskeripolitikk og åpner for en bred offentlig høring om hvordan disse manglene kan rettes opp. Fiskere, forskere, andre interesserte parter, og borgere oppfordres til å komme med innspill på hvordan EUs fiskeripolitkk bør se ut i fremtiden. Høringen er åpen til 31. desember 2009. Grønnboken er første skritt i en prosess med siktemål å reformere EUs fiskeripolitikk.
Grønnboken har to hovedformål; å øke bevisstheten om utfordringene sektoren har blitt stilt ovenfor de siste årene, og å fremkalle en offentlig debatt som kan utvikle seg til en ny, innovativ og mer konsensusbasert måte å regulere fisket på.
Eksempler på spørsmål grønnboken tar opp er; hvordan kan vi sikre et bærekraftig og levedyktig fiske på lang sikt? Hvordan oppnås en tilpasning av samlet flåtekapasitet, samtidig som man løser sosiale problemer kystsamfunn står ovenfor? Hvordan kan man bygge opp en kultur hvor man i større grad etterlever gjeldene regelverk? Hvordan kan EUs felles fiskeripolitikk bidra til bærekraftig fiske utenfor EUs egne farvann?
I tillegg til hovedproblemet med overfiske av den europeiske fiskebestanden peker grønnboken på fire andre strukturelt betingede mangler i den eksisterende fiskeripolitikken;
o Mangel på presist formulerte politikkmål.
o Et beslutningssystem som er for sentralisert og som fokuserer på kortsiktige løsninger som undergraver langsiktig bærekraft.
o Et rammeverk som ikke i stor nok grad ansvarliggjør industrien.
o Mangelen på politisk vilje til å etterleve fiskerirestriksjoner.
Kommisjonen frykter utarmede havområder og en fiskerinæring som ikke lenger vil være levedyktig dersom det ikke oppnås større miljømessig bærekraft i fiske de neste årene.
Les mer om denne saken her og her.
Overvåking av karbonutslipp i shippingsektoren
/i Energi, miljø og klima/av Maria AskimEuropaparlamentet og EUs medlemsstater har blitt enige om en avtale om overvåking, rapportering og kontrollering av CO2-utslipp fra skipsfart. Internasjonal maritim skipsfart har til nå vært den eneste transportsektoren som ikke har vært inkludert i EUs forpliktelse om reduksjon av klimagassutslipp. Dette er dermed et første skritt på veien for å redusere utslippene også i skipsfartssektoren. Forordningen vil forbedre informasjonen om CO2-utslipp knyttet til drivstofforbruk, transportarbeid og energieffektivisering innen skipsfart. Det er forventet at lovverket skal være på plass i løpet av våren 2015, etter endelig avstemning i Europaparlamentet og Rådet, og skal tre i kraft 1. juli 2015.
Les mer
Nederlandsk provins søker partner til et Aktiv Ungdom-prosjekt
/i Europeisk samarbeid/av Merete MikkelsenDen nederlandske provinsen Zeeland søker europeiske samarbeidspartnere til et Aktivt Ungdom-prosjekt.
Les mer
Interreg 2014-2020
/i Europeisk samarbeid/av Merete Mikkelsen1. juli 2013 ble Kroatia medlem av Interreg IVC, som hittil har bestått av de 27 EU-landene samt Norge og Sveits. Programdeltakerne har nå diskutert muligheten for en omdøping av programmet for den kommende perioden.
Les mer
Årets Nordsjøkonferanse i Halmstad
/i Arrangement/av Beate Lid Skodje11. – 13.juni finner Nordsjøprogrammets årlige konferanse sted i Halmstad i Sverige. Temaet for konferansen er ”Et bedre sted å leve” og vil handle om det kommende Nordsjøprogrammet og fremtidige prosjekter.
Les mer
Besøk av Sogn og Fjordane Europeisk Ungdom
/i Informasjon fra Vest-Norges Brusselkontor/av Beate Lid SkodjeVest-Norges Brusselkontor hadde mandag 21. januar besøk av Sogn og Fjordane Europeisk Ungdom. De hadde et stramt opplegg denne dagen med foredrag fra Vest- Norges Brusselkontor, Brusselkontoret, Statoil, fiskeriråden og forsvars- og sikkerhetsråden på Den norske EU-delegasjonen og NATO. Dette ble en dag fylt med mye spennende informasjon for ungdommene. De engasjerte seg i diskusjonene og stilte mange kloke spørsmål.
Sogn og Fjordane Europeisk Ungdom utenfor Norway House, foto: VNB
Les mer
Lysbryteren skrudd av for glødepæren
/i Generelt/av Andreas Haga RaavandLørdag 1. september trådte forbudet mot salg av glødepærer på 25W og 40W i kraft i EU. I løpet av de tre siste årene har allerede 60W- og 100W-pærer blitt forbudt, slik at lyset for glødepærens framtid i Europa virkelig er slukket. Opplysning utgjør omkring 19 % av verdens totale strømforbruk. Det forventes derfor at forbudet, som tvinger forbrukerne til å bruke mer energibesparende alternativer, vil bidra til å redusere strømforbruket.
Les mer
Norge tildelt observatørstatus i Schengen-relatert arbeid
/i Aktuelt om EU/EØS/av Vanessa IvanovEtter en avgjørelse i Europaparlamentets plenumsmøte forrige uke er det nå åpnet for at land som er en del av Schengen-samarbeidet, men som ikke er EU-medlemmer, kan delta som observatører i ekspertkomiteene i EU. Dette betyr at Norge, Sveits, Island og Liechtenstein har observatørstatus i de ulike komiteene som arbeider med saker relatert til Schengen. Les mer
Økte energipriser som en konsekvens av at Tyskland faser ut atomkraft?
/i Energi, miljø og klima/av John TveitNæringslivsorganisasjonen BusinessEurope har bedt Europakommisjonen gjennomføre en vurdering av hvilke konsekvenser Tysklands utfasing av atomkraft vil ha på energiprisene i Europa.
BusinessEurope mener utfasing på kort sikt vil medføre prisøkning på utslippstillatelsene for selskaper som er underlagt EUs kvotehandelssystem, og organisasjonen ber Europakommisjonen ta hensyn til dette i det kommende veikartet for energi mot 2050.
Tyske myndigheter har vedtatt utfasing av atomkraft innen 2022.
Se BusinessEurope sitt brev til Europakommisjonen her. Kilde: (NHO Brussel/BusinessEurope).
Les også om motstand i forhold til atomkraft i Italia (EUObserver).