I de to neste ukene har jeg vært så heldig å få lov til å hospitere ved Vest-Norges Brusselkontor. Jeg jobber til daglig på næringsseksjonen i regionalavdelinga med hovedområde landbruk. Jeg har to fokusområder på mitt opphold her i Brussel. Det ene er bioenergi og det andre er problemstillinger rundt landbruksutdanning. Når det gjelder bioenergi så har ikke dette tatt helt av i Hordaland. På Østlandet begynner bioenergi å utgjøre en viktig del av energimarkedet, mens i Hordaland så har vi ennå mye å gå på. Råstoffet for bioenergi er til stede i stadig sterkere grad, i og med at vi kan begynne å høste av plantinga som skjedde på Vestlandet utover fra 50- og 60-tallet. Vi vet at graden av fornybar energi skal opp i både Norge og EU og mitt mål er å prøve å finne ut hvordan dette kan påvirke bruken av bioenergi i Hordaland framover.

Håkon Jordet, foto: VNB

Mitt andre interessefelt er landbruksutdanning. Norge opplever veldig lave søknadstall til den tradisjonelle agronomutdanningen. Det betyr at rekrutteringen av mennesker med faglig kompetanse til landbruket er bekymringsmessig lav. Landbruket sliter også med den generelle rekrutteringen. Årsaken til at så få unge tar landbruksutdanning er sammensatt. Den aller viktigste årsaken er lønnsomheten i landbruket. Landbruket fremstår for tiden som en mindre attraktiv arbeidsplass enn det å jobbe i andre næringer. De siste årene har det vært god tilgang på alternative arbeidsplasser for bøndene, enten de velger å tre ut av landbruket, eller at de aldri velger landbruket som yrkesvei. Dette betyr at unge velger bort landbruksutdanning til fordel for en annen utdanningsretning.

Snittalderen for å ta over en gård i Hordaland er på 51 år. Det betyr at de som tar over landbrukseiendommer sannsynligvis har hatt en annen utdanning og karriere før de velger å bli næringsutøvere i landbruket. Landbruket har vært gjennom store omstillinger og rasjonaliseringer de siste tiårene. Noe som bevises gjennom at produksjonen har blitt holdt oppe av mange færre sysselsatte i næringa. Gjennom rasjonaliseringen har landbruket også blitt mer spesialisert og teknologitungt. Det betyr at den kunnskapen dagens nye bønder sitter med er utdatert. Med dagens snittalder for inntreden i næringa på 51 år, så betyr det at hvis disse bøndene skulle ha fulgt et normalt utdanningsløp i ungdommen vil de debutere i næringa med kunnskap ervervet for 30 år siden. Det sier seg selv at denne kunnskapen er for lengst utdatert når de tar over en gård.

Det finnes en løsning på denne utfordringen og det er å gi «voksne» kommende bønder gode tilbud om etterutdanning. Dette er betydelig lettere å få til på kort sikt, enn å senke alderen for eiendomsoverdragelser i landbruket. Vi er i gang i Hordaland med to ulike kurstilbud for «voksne». Det ene tilbudet finnes på Stend videregående skole. Der ble det høsten 2011 satt i gang et samlings- og nettbasert kurs innen agronomi som skal gå over to år. Det andre kurset tilbys av Hjeltnes videregående skole innen gartnerfag.

Hva jeg kunne ønske meg av opphold i Brussel var å finne ut hvordan de løser denne utfordringen i andre land. Kanskje er det ikke noe stort problem dette med rekruttering til landbruksutdanning i andre land? Uansett vil jeg tror at det er flere land som har erfaring med å tilby landbruksutdanning til «voksne», samt å tilby en fleksibel studieform ved bruk av samlinger og nettbaserte verktøy.