Norges klimamål fram til 2020 vil koste i underkant av én prosent av statsbudsjettet, skriver EBL (Energibedriftenes Landsforening) på sine nettsider 20. mars.
EBL har i samarbeid med Handelshøyskolen BI og SINTEF Energiforskning utarbeidet den såkalte ENKL-planen som beskriver ni tiltak som vil oppfylle de norske klimaforpliktelsene. Planen, som oppfyller målene i Stortingets klimaforlik fra 2008 og kravene Norge kan forvente å få når EUs energi- og klimapakke (EU 20-20-20) blir implementert i norsk lov, omfatter klimautslipp, strøm, varme og drivstoff.
”Vår hovedstrategi for å nå energi- og klimamålene er å fase ut olje og gass av Norges energibruk så raskt som mulig og erstatte den fossile energien med fornybar energi, vann- og vindkraft og bruk av biomasse – ved, flis og pellets – og avfall. På den måten kan vi både redusere utslippene av klimagasser, som Klimaforliket krever, og øke andelen fornybar energi som EU 20-20-20 krever,” heter det i rapporten.
Videre skriver forfatterne; ”Norge har ubenyttede ressurser innen vannkraft, vindkraft og bioenergi. Sammen med økt trykk på energieffektivisering er det mulig å dekke det økte behovet for fornybar energi når vi faser ut fossil energi.”
Klimatiltak:
o Fase ut all oljefyring.
o Elektrifisere 20 prosent av personbilparken.
o Elektrifisere 25 prosent av olje og gassvirksomheten offshore.
o Installere karbonfangst og lagring på seks industrielle punktutslipp.
o Intensivere arbeidet med energieffektivisering på noen spesifiserte områder.
Energitiltak:
o Øke produksjonen av fornybar strøm med 2 TWh el/år.
o Øke produksjonen av fornybar varme med 3 TWh varme/år – i hovedsak med varmepumper, biomasse og avfall.
o Produsere 250 000 tonn biodrivstoff per år i Norge og importere like mye.
o Bygge ut 12TWh el/år som i perioden fram til 2020 hovedsakelig vil gå til eksport.
Les mer om ENKL-planen på EBLs nettsider.
Gjeldskrisen under lupen: informasjonskart om situasjonen i EUs medlemsland
/i Generelt/av Terje GravdalEuroens fremtid og gjeldskrisen i Europa er temaer som står høyt på agendaen for tiden. Sparetiltakene i søreuropeiske land, euroobligasjoner og styrking av Europakommisjonens makt for å overvåke medlemsstatenes budsjettdisiplin er noen av de varme potetene som foreligger ved forhandlingsbordet. Noen land er definitivt hardere rammet enn andre, og det er dessuten ikke bare euroland som sliter med gjeldsproblemer. Og mens Italia og Frankrike sliter med lav økonomisk vekst, har de baltiske statene tatt et tigersprang fremover etter knock-outen landene opplevde under finanskrisen.
Les mer
Støtte til studiebesøk i Europa – våren 2012
/i Ungdom, utdanning og FoU/av Siril LemSenter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) tildeler på vegne av EU kommisjonens program for livslang læring (LLP) støtte for studiebesøk i Europa våren 2012.
Les mer
Forum: Byer og regioners rolle innen forskning og innovasjon etter 2013?
/i Ungdom, utdanning og FoU/av John TveitEuropakommisjonen skal innen desember 2011 presentere forslag til fremtidens EU-finansiering for innovasjon i et såkalt felles strategisk rammeverk for innovasjon. Dette omfatter både strukturfond, Horizon 2020-programmet for forskning og innovasjon, og det nye CIP-programmet (Competitiveness and Innovation Framework Programme).
Les mer
Riis-Johansen signerte intensjonsavtale om offshore-grid i Nordsjøen
/i Energi, miljø og klima/av John TveitI forbindelse med rådsmøtet for energi i Brussel 3. desember 2010 signerte Olje-og energiminister Terje Riis-Johansen, sammen med representanter fra Belgia, Danmark, Frankrike, Irland, Luxembourg, Nederland, Storbritannia, Sverige og Tyskland, en intensjonsavtale (Memorandum of Understanding – MoU) om regionalt samarbeid for å finne frem til felles løsninger for et overføringsnett til havs ved eventuell fremtidig utbygging av havvind i Nordsjøen og andre havområder i Nord-Europa. MoUen formaliserer rollen til Europakommisjonen og de deltakende lands regulatorer og systemoperatører.
Les mer
EU-reglene for offentlige anskaffelser har gitt innsparinger på 20 milliarder euro
/i Aktuelt om EU/EØS/av Merete Mikkelsen– Dette sier Europakommisjonen i en pressemelding fra 24. juni. Dette tallet er hentet fra en evaluering av regelverket for offentlige anskaffelser som Europakommisjonen har utarbeidet. Evalueringsrapporten er et av dokumentene som danner grunnlag for Kommisjonens arbeid med endringer i reglene for anskaffelser. Europakommisjonen tar sikte på å presentere et forslag til nytt regelverk som skal legges frem i slutten av 2011.
Les mer
ENKL-planen, energi- og klimaplan for Norge
/i Energi, miljø og klima/av Merete MikkelsenNorges klimamål fram til 2020 vil koste i underkant av én prosent av statsbudsjettet, skriver EBL (Energibedriftenes Landsforening) på sine nettsider 20. mars.
EBL har i samarbeid med Handelshøyskolen BI og SINTEF Energiforskning utarbeidet den såkalte ENKL-planen som beskriver ni tiltak som vil oppfylle de norske klimaforpliktelsene. Planen, som oppfyller målene i Stortingets klimaforlik fra 2008 og kravene Norge kan forvente å få når EUs energi- og klimapakke (EU 20-20-20) blir implementert i norsk lov, omfatter klimautslipp, strøm, varme og drivstoff.
”Vår hovedstrategi for å nå energi- og klimamålene er å fase ut olje og gass av Norges energibruk så raskt som mulig og erstatte den fossile energien med fornybar energi, vann- og vindkraft og bruk av biomasse – ved, flis og pellets – og avfall. På den måten kan vi både redusere utslippene av klimagasser, som Klimaforliket krever, og øke andelen fornybar energi som EU 20-20-20 krever,” heter det i rapporten.
Videre skriver forfatterne; ”Norge har ubenyttede ressurser innen vannkraft, vindkraft og bioenergi. Sammen med økt trykk på energieffektivisering er det mulig å dekke det økte behovet for fornybar energi når vi faser ut fossil energi.”
Klimatiltak:
o Fase ut all oljefyring.
o Elektrifisere 20 prosent av personbilparken.
o Elektrifisere 25 prosent av olje og gassvirksomheten offshore.
o Installere karbonfangst og lagring på seks industrielle punktutslipp.
o Intensivere arbeidet med energieffektivisering på noen spesifiserte områder.
Energitiltak:
o Øke produksjonen av fornybar strøm med 2 TWh el/år.
o Øke produksjonen av fornybar varme med 3 TWh varme/år – i hovedsak med varmepumper, biomasse og avfall.
o Produsere 250 000 tonn biodrivstoff per år i Norge og importere like mye.
o Bygge ut 12TWh el/år som i perioden fram til 2020 hovedsakelig vil gå til eksport.
Les mer om ENKL-planen på EBLs nettsider.
Informasjonsdag for EUs kulturprogram
/i Kultur og reiseliv/av John TveitVest-Norges Brusselkontor deltok 30. mai 2011 på Europakommisjonens informasjonsdag for EUs kulturprogram.
Vladimir Sucha, direktør for kultur og media i Europakommisjonens generaldirektoratet for kultur og utdanning innledet med kulturprogrammets mål om å bidra til utvikling i kultursektoren – både for å virke i en internasjonal kontekst, og for å fostre Europas kulturelle og lingvistiske mangfold.
Les mer
Norge har tjent 50-70 milliarder i året på EØS
/i Aktuelt om EU/EØS/av WebmasterKommjonens regnestykke brukes som et tungtveiende argument for at Norge bør øke sitt EØS-bidrag til økonomisk og sosial utjevning i de mindre velstående landene i EU. EU-kommisjonen møtte Norge og de to andre EØS-landene Liechtenstein og Island hadde nylig nytt forhandlingsmøte om en forlengelse av EØS-bidraget, som går ut 30. april neste år.
Ifølge Kommisjonens innlegg da forhandlingene startet i september, mener de at Norges årlige BNP har økt med 6-8 milliarder euro, altså mellom 50 og 70 milliarder kroner etter dagens kurs, som en direkte følge av at man har fått være med i EUs indre marked. Les artikkelen på denne saken hos VG.
Følg utviklingen av det kommende Østersjøprogrammet
/i Europeisk samarbeid/av Beate Lid SkodjeØstersjøsamarbeidet vil fortsette i den neste programperioden fra 2014 til 2020. Det nye programmet ble lansert allerede i 2012 i forbindelse med et første møte i den felles programkomiteen (JPC). De som sitter i komiteen er delegasjoner fra 8 av EUs medlemsland og tre naboland, deriblant Norge.
Les mer
Eurobarometer: Nordmenn reiser mest
/i Kultur og reiseliv/av Nicolas ChesnelEurobarometeret “Survey on the attitudes of Europeans towards tourism” er utført av Europakommisjonen sitt generaldirektorat for næringsliv og industri i dei 27 medlemslanda samt i Kroatia, Tyrkia, Makedonia, Noreg og Island. Målet med undersøkinga er å sjå på korleis reisemønster europearane hadde i 2010 ved å studere ulike variablar som pengar, type reiser, haldningar til turisme osv., samt å finne ut kvifor mange av dei spurte ikkje reiste på ferie i fjor.
Les mer