Clean Industrial Deal

Europakommisjonen har lansert Clean Industrial Deal, en forretningsplan for å styrke konkurranseevnen til europeisk industri. Planen kombinerer tiltak som øker konkurransekraft og motstandsdyktighet, samtidig som den tilrettelegger for avkarbonisering og grønn industri. Energiintensiv industri og ren teknologi står i sentrum, med sirkularitet som en integrert del av alle satsingsområder. Målet er å legge til rette for grønn vekst, bedre tilgang på kapital og energi, samt å skape arbeidsplasser og nye muligheter.

Europakommisjonen har pekt ut seks fokusområder som skal bidra til å realisere forretningsplanen.

Senke energikostnadene 

Rimelig tilgang på energi er nødvendig for å styrke Europas konkurranseevne. Kommisjonen har derfor supplert Clean Industrial Deal med en egen handlingsplan for dette, kalt «Action Plan on Affordable Energy». Den skal fremskynde utbyggingen av ren energi, akselerere elektrifisering, fullføre EUs indre energimarked, samt bruke energi mer effektivt og redusere importavhengigheten av fossil energi.

Styrke etterspørselen etter rene produkter

Gjennom «Industrial Decarbonisation Accelerator Act» vil EU øke etterspørselen etter renere produkter produsert i EU. Dette skal gjøres ved å innføre kriterier for bærekraft, robusthet og «made in Europe» i både offentlige og private innkjøp. Målet er å støtte europeiske bedrifter, redusere avhengigheten av eksterne leverandører og fremme bærekraftige produkter.

Finansiering av Clean Indutrial Deal 

Clean Industrial Deal vil mobilisere over 100 milliarder euro for å støtte europeisk næringsliv og produksjonen av ren industri i EU. Kommisjonen skal skaffe finansiering gjennom:

• Clean Industrial Deal State Aid Framework: Et nytt statsstøtteregelverk for grønn industri. Rammeverket skal støtte opp om målene i Clean Industrial Deal, og skal etter planen ferdigstilles i andre kvartal av 2025.
• Innovation Fund og Industrial Decarbonisation Bank: Kommisjonen skal styrke EUs Innovasjonsfond (Innovation Fund) og foreslå en Industrial Decarbonisation Bank. Målet er å skaffe 100 milliarder euro i finansiering, hvor midlene hovedsakelig skal komme fra eksisterende midler i Innovasjonsfondet. Deler av inntektene skal også komme fra EUs kvotehandelssystem (ETS). Kommisjonen vil også gjøre endringer i investeringsplattformen InvestEU for å øke risikokapasiteten. Dette skal mobilisere opptil 50 milliarder euro i ytterligere private og offentlige investeringer, blant annet i miljøvennlig teknologi, ren mobilitet og avfallsreduksjon.

Sirkularitet og tilgang til materialer

Kritiske råmaterialer er avgjørende for industrien i EU. For å sikre tilgang og redusere avhengigheten av upålitelige leverandører, må EU ta grep. Ved å sette sirkularitet i sentrum for EUs avkarboniseringsstrategi, vil man få bedre utbytte av begrensede ressurser.

Kommisjonen skal:

• Sette opp en mekanisme som samler etterspørselen etter kritiske råmaterialer fra europeiske selskaper. På bakgrunn av etterspørselen vil de danne et EU Critical Raw Material Centre, som kan foreta felles innkjøp av råvarer på vegne av interesserte selskaper. Felles innkjøp vil skape stordriftsfordeler og gi større innflytelse til å forhandle frem bedre priser og betingelser
• «Circular Economy Act». I 2026 vil Kommisjonen legge frem forslag til en ny sirkulærøkonomi-lov som skal fremskynde den sirkulære overgangen og sikre at knappe ressurser blir utnyttet og gjenbrukt på en effektiv måte. Målet er å øke bruken av sirkulære materialer fra 11,8 % i dag til 24 % innen 2030, altså mer enn en dobling de neste fem årene.

Acting on a global scale

EU satser på en mer strategisk og bærekraftig handelspolitikk for å sikre økonomisk stabilitet og rettferdig konkurranse. Gjennom lanseringen av Clean Trade and Investment Partnerships ønsker EU å spre forsyningskjedene og redusere avhengigheten av enkeltland, samtidig som nye handelsavtaler skal være gjensidig fordelaktige.

For å beskytte europeisk industri mot urettferdig konkurranse og overproduksjon fra land med statsstøttet overkapasitet, vil EU styrke sine handelspolitiske forsvarsmekanismer. Kommisjonen vil også forenkle og styrke karbongrensejusteringsmekanismen (CBAM), som skal sikre at energiintensiv industri i Europa ikke møter urettferdig konkurranse fra land som har lavere klimaambisjoner. CBAM har fått kritikk for å ha smutthull som rammer aluminiumsindustrien i Europa. Norge har sluttet seg til karbontollen og Hydro er en av aktørene som har oppfordret Kommisjonen til å tette smutthullene. Til Energi og Klima sier Hydro at et av problemene er at CBAM anser omsmeltet industriskrap som «nullutslipp», som i praksis betyr at kinesiske bedrifter kan unngå karbonavgiften ved å eksportere omsmeltet aluminium fra industriskrap til Europa.

EU kan ikke lykkes uten riktig kompetanse

Overgangen til grønn industri krever nye ferdigheter og kvalifisert arbeidskraft. Kommisjonen lanserer derfor en Union of Skills som skal investere i arbeidstakere og utvikle deres kompetanse. Med hjelp av 90 millioner euro fra Erasmus+-programmet, skal Clean Industrial Deal styrke sektorspesifikk kompetanse for industrier som er ansett som strategisk viktige.

Hva betyr dette for Vest-Norge?

Clean Industrial Deal vil få direkte påvirkning for regionen vår gjennom nytt statsstøtteregelverk, justering av CBAM og øremerket finansiering gjennom InvestEU, Innovasjonsfondet og Erasmus+. Norge deltar i disse tre programmene, og vi kan forvente at kommende utlysninger vil bære preg av de nye initiativene til Europakommisjonen. Satsingen på ren energi, sirkulærøkonomi og råvareimport fra pålitelige samarbeidspartnere kan også bidra til å styrke norsk eksportindustri. Det skjer mye spennende på sirkulærøkonomi i regionen vår, særlig gjennom Grøn Region Vestland og Grønt industriløft i Møre og Romsdal. Vest-Norges Brusselkontor (VNB) samarbeider tett med medlemmene på dette feltet, og sirkulærøkonomi er også ett av de prioriterte satsingsområdene i VNBs nye strategi for 2025-2029.

Hva skjer videre?

Denne våren vil Kommisjonen rulle ut flere strategier og handlingsplaner som henger sammen med Clean Industrial Deal:

• 5. mars: «Union of Skills» og «Action Plan for the automotive industry»
• 26. mars: «Roadmap towards ending Russian energy imports»

Senere denne våren er det også ventet en «Action Plan on steel and metals». Sikkerhet og beredskap er også høyt på agendaen, og det kommer flere initiativer på dette:

• 19. mars: «Whitepaper on the Future of European Defence»
• 26. mars: «New European Internal Security Strategy» og «EU Preparedness Union Strategy».

Du kan lese Clean Industrial Deal i sin helhet her.

Kommisjonens faktaark finner du her.