Dette er den nye Europakommisjonens politiske prioritieringer frem mot 2029

«In the last five years, Europe has shown what it can achieve when it does it together».

Det skriver den gjenvalgte presidenten for Europakommisjonen, Ursula von der Leyen, i sine politiske prioriteringer for 2024-2029. Prioriteringene, som også var grunnlaget for at hun ble gjenvalgt, beskriver sju punkter hun ønsker å arbeide med under sin neste presidentperiode. Innholdet i publikasjonen vil derfor være avgjørende for EUs politiske og økonomiske retning frem mot 2029.

I denne artikkelen kan du lese om de viktigste punktene i von der Leyens politiske prioriteringer. Den nye perioden vil i hovedsak bli preget av kontinuitet, men von der Leyen ønsker også å respondere på utfordringene som har preget EU de siste årene ved å gjøre tiltak innen blant annet markedet, forsvaret og samarbeidet mellom institusjonene.

Free, strong and competitive – Rådet for den Europeiske Unions strategiske agenda 2024-2029

Bakteppet for Ursula von der Leyens politiske prioriteringer ligger i den strategiske agendaen lagt frem av Rådet for Den europeiske union, som er medlemslandenes organ. Denne institusjonelle planen skal forme et rammeverk for driften av Unionens arbeid, men også EUs krisehåndteringer. Under den forrige strategiske perioden måtte EU håndtere både koronapandemien og starten på krigen i Ukraina. Rådet ønsker derfor å gjøre EU bedre egnet til å håndtere slike kriser. Den strategiske agendaen er derfor strukturert rundt tre kjerneverdier:

  • Et fritt og demokratisk Europa som fremmer rettsstaten, demokratisk motstandskraft, frie medier og sivilsamfunnet.
  • Et sterkt og sikkert Europa som styrker den militære forsvarsevnen, samarbeider med NATO og andre partnere, og bekjemper organisert kriminalitet og terrorisme.
  • Et velstående og konkurransedyktig Europa som driver bærekraftige handelsavtaler, investerer i utdanning og skaper flere arbeidsplasser.

Ursula von der Leyens prioriteringer for Europakommisjonen 2024-2029  

Med den strategiske agendaen i bunn, har Ursula von der Leyen utredet en handlingsplan for den kommende perioden sin som president for Europakommisjonen. Den består av sju punkter som skal bidra til å nå målene i den strategiske agendaen.

1 – En ny plan for Europas bærekraftige velstand og konkurransedyktighet

Von der Leyen uttrykker at det eksisterer for mange «strukturelle bremser» for Europas konkurransedyktighet. Samtidig er EUs importavhengighet av både energi og råvarer fra tredjeland en stor utfordring, og gjør Unionen sårbar. Derfor foreslår Kommisjonspresidenten å forsterke konkurransedyktigheten ved å styrke det indre markedet innen energi, forsvar og elektronisk kommunikasjon.

Mindre selskaper skal også kunne delta i en slik konsolidering av Europas selvstendighet. For å oppnå dette skal handel bli enklere og raskere ved å redusere administrative byrder og forenkle godkjenninger. Ved å innføre lettfattelige og harmoniserte regler, er målet at EU-lovverket skal legge til rette for både sterkere og mindre kostbar vekst. En «Clean Industrial Deal», som er koblet til EUs grønne giv, skal tilrettelegge for flere investeringer i infrastruktur og arbeide mot EUs mål om avkarbonisering og lavere energipriser. Den vil også fremme Unionen sin konkurransedyktighet ved at markedet skal bli både renere og mer effektivt.

Infrastruktur for bærekraftig energi og teknologi skal oppskaleres, og utviklingen av et hydrogennettverk skal iverksettes. I tillegg skal økonomien bli mer motstandsdyktig og mindre avhengig av andre aktører ved å jobbe for en diversifisert, sirkulær modell. EU skal også investere mer i forskning og innovasjon samt forsterke samarbeidet mellom universiteter.

2 – En ny æra for europeisk forsvar og sikkerhet

For å motvirke det von der Leyen beskriver som en tidligere kronisk underinvestering av det europeiske forsvaret, vil Kommisjonen bygge en europeisk forsvarsunion med bedre koordinering av innovasjon og industri. Det skal opprettes et europeisk forsvarsfond som skal brukes til å øke forsvarsevnen, og investeringene i forsvarsindustrien vil øke. Von der Leyen setter som mål å utvikle et indre marked for forsvarssektoren, i tillegg til å redusere risikoen ved felles forsvarsprosjekter gjennom investeringsstøtte fra Den europeiske investeringsbanken. Utenfor den militære sektoren, planlegger Kommisjonen en ny intern sikkerhetsstrategi som skal forbedre Europols kapasitet og beredskap. I tillegg skal grensene bli sikrere ved å tredoble antallet grensevakter samt forbedre samarbeidet med EUs grenseland. Disse tiltakene skal skape et grunnlag for en sikrere og bedre forberedt union.

3 – Støtte innbyggerne, styrke samfunnet og verne om EUs sosiale modell

For å forsikre at innbyggerne og jobbene deres fremdeles står i sentrum av EUs sosiale markedsøkonomi, vil von der Leyen iverksette tiltak for å forsikre en rettferdig omstilling for arbeidstakere i en tid hvor samfunnet og økonomien er i endring. Kommisjonen vil presentere et veikart som vil bevilge flere midler til å sikre en rettferdig omstilling for arbeidstakerne. Dette veikartet skal utvikles i samarbeid med partene i arbeidslivet. Også Erasmus+-programmet og likestillingsarbeidet til EU skal styrkes.

Von der Leyen trekker frem boligkrisen og at belastning ved høyere boutgifter har økt betraktelig de siste årene. Med bakgrunn i et økende investeringsgap innen sosial boligbygging, skal von der Leyen oppnevne en egen Kommissær for boligpolitikk, som vil legge frem den første europeiske planen for tilgang på rimelige boliger.

 

Ursula von der Leyen (t.v.) og Europaparlamentets president Roberta Metsola (t.h.) etter Europaparlamentet gjenvalgte von der Leyen som Kommisjonpresident 18. juli 2024. © European Union

4 – Opprettholde livskvaliteten: matsikkerhet, vann og natur

Bøndene i EU står overfor utfordringer som følge av klimaendringer, global konkurranse, energipriser, mangel på unge arbeidstakere og vanskeligheter med å få tilgang til kapital. Von der Leyen ønsker derfor å investere i et konkurranse- og motstandsdyktig jordbrukssystem for å styrke matsikkerheten. Hun understreker også at fiskerinæringen er viktig, både når det gjelder tilgang på sunn mat, og for økonomien til kystsamfunnene. Som i forrige periode, vil von der Leyen utpeke en egen Kommissær for hav og fiskeri. I tillegg foreslår hun en europeisk sivilforsvarsmekanisme som ser på alle aspekter av krisehåndtering. Denne vil trolig bygges på den tidligere finske presidenten Sauli Niinistö sin kommende rapport om sivil og militær forsvarsevne.

5 – Beskytte demokratiet og verne om europeiske verdier

For å beskytte Unionen mot angrep på demokratiet, foreslår von der Leyen «a new European Defensive Shield» som skal hindre informasjonsmanipulering på nettet. I tillegg skal det opprettes et nettverk av «faktasjekkere», og utvikles en digital håndhevingsmekanisme mot misledende informasjon og såkalte «deepfakes». Ved å forsterke rettsstaten, ønsker von der Leyen å sikre at befolkningens rettigheter forblir ivaretatt.

6 – Et globalt Europa: europeisk innflytelse og globale partnerskap

Von der Leyen uttrykker at EU må bli mer fremoverlent i sine strategiske interesser, og derfor støtte aktuelle kandidatland bedre for å sikre en god integrering inn i Unionen i fremtiden. EU skal også spille en mer aktiv rolle i internasjonal politikk, som i arbeidet med å finne en løsning på konflikten i Gaza. I tillegg er det et ønske om å styrke det regelbaserte handelssamarbeidet gjennom en reform av Verdens handelsorganisasjon (WTO). Kommisjonspresidenten understreker også viktigheten av at EU styrker handelssamarbeidet sitt med Afrika og Indo-Stillehavsregionen innen hydrogen og kritiske råmaterialer.

7 – Forberede Unionen på fremtiden

I likhet med punktet om konkurransedyktighet, blir det foreslått at det nye budsjettet fra 2025 skal være enklere og fokusere mer på felles prioriteringer og samhold. Dersom Unionen skal utvides med flere medlemsland, mener von der Leyen at det også må foretas institusjonelle reformer som opprettholder funksjonaliteten ved nye utfordringer i fremtiden. Hun understreker avslutningsvis viljen sin til å styrke samarbeidet mellom Europakommisjonen og Europaparlamentet ytterligere, for å konsolidere ansvaret mellom institusjonene, i tillegg til å forsikre bedre dialog og åpenhet.

Prioriteringene som et partiprogram

Von der Leyens prioriteringer kan sammenlignes med et partiprogram. Mange av tiltakene hun foreslår innebærer store investeringer, men som med alle initiativ kan både budsjettbegrensninger og implementeringsutfordringer påvirke effekten av tiltakene. Det viktigste man kan ta med seg fra prioriteringene er at den nye presidenten i Europakommisjonen har til hensikt å konsolidere europeisk samhold og sikkerhet i henhold til den strategiske agendaen lagt frem av Rådet.

Denne artikkelen er basert på Ursula von der Leyens politiske prioriteringer 2024-2029. Du kan lese hele publikasjonen her.