EU bevilger én milliard euro for å beskytte havet 

EU har sluttet seg til en rekke forpliktelser for å beskytte verdens hav og vann. Forpliktelsene kommer med en samlet prislapp på €1 milliard, og ble først annonsert i forbindelse med «Our Ocean»-konferansen i Palau tidligere i april. 

En del av forpliktelsene er en fornyelse av EUs arbeid for en internasjonal havforvaltning. EU har lenge tatt til orde for å etablere et strengt og tydelig lovverk for verdens maritime områder. Kommissær for miljø, hav og fiskeri, Virginijus Sinkevičius, forteller i Kommisjonens egen pressemeldingen at de økonomiske investeringene er store, men poengterer at de ikke kan sammenlignes med betydningen havet har for oss.  

Forpliktelser

Our Ocean-konferansen har siden 2014 samlet beslutningstakere fra hele verden både for å fremheve viktigheten av sunne hav, og koordinere politisk handling. Konferansen har blitt en arena hvor beslutningstakere forplikter seg til ambisiøse målsetninger, som på ulike måter bidrar til sunne hav. 

Under årets konferanse forpliktet EU seg til å bevilge 1 milliard euro til 44 konkrete tiltak som er svært brede i omfang. Unionen skal blant annet etablere marine verneområder, forhindre marin forsøpling, etablere bærekraftige havøkonomier, støtte opp under bærekraftig fiskeoppdrett og akvakultur, samt oppnå et trygt, rettferdig og sikkert hav. 

EU har i tillegg opprettet et digitalt verktøy for oppfølging av forpliktelsene («Commitment tracking tool»). Europeiske innbyggere, og verdenssamfunnet for øvrig, får dermed muligheten til å følge med på utviklingen og holde Kommisjonen ansvarlig.  

Samfunnsoppdraget sunne hav og vann innen 2030 

€500 millioner, om lag halvparten av pengene, går til Horisont Europas samfunnsoppdrag for «Sunne hav og vann innen 2030». Samfunnsoppdragene (Missions) er ambisiøse målsetninger som skal oppfylles innen 2030. De nærmere €500 millionene inngår i samfunnsoppdragets såkornfond, altså penger som bevilges til oppstart av bedrifter. Norge deltar i Horisont Europa på lik linje med EUs medlemsland – og dermed kan også norske aktører konkurrere om en bit av pengepotten.

Fiskeoppdrett og akvakultur 

Fire av forpliktelsene omhandler spesifikke målsetninger innen fiskeoppdrett og akvakultur, som til sammen koster €160 millioner å gjennomføre. Alle forpliktelsene har enten direkte eller indirekte innvirkning for Norges farvann og marine næring. 

1. €13 millioner utgjør frivillige bevilgninger til internasjonale organisasjoner og regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner (RFMO’er). 
2. €12 millioner går til Den afrikanske unionens prosjekt FISHGOV.2. Prosjektet jobber for bedre forvaltning av fiskeoppdrett, og utvikling av akvakultur langs hele det afrikanske kontinentet.
3. €133 millioner allokeres til forskning og innovasjon, både innen miljøvennlige sjømatsystemer, og biodiversitet og økosystemtjenester.
4. €2.4 millioner tildeles det Arktiske rådets program for forskning og overvåkning av det internasjonale farvannet i nordishavet. 

Overvåking 

EU forplikter seg også til å forbedre overvåkning av klima og miljø, spesielt i marine områder. Det gjør de ved å investere €55 millioner i romprogrammet Copernicus, hvor også Norge deltar. Copernicus-programmet samler inn data til forskning, miljø og klimaovervåkning gjennom et nettverk av satellitter. En betydelig andel av beløpet bevilges spesifikt til å styrke WEkEO-tjenesten, en underdel av Copernicus. WEkEO-tjenesten publiserer data som satellittene innhenter, og fungerer dermed som en åpen kilde det internasjonale forskningsmiljøet kan dra nytte av. 

Les mer: 

• Green Deal: EU announces €1 billion worth of commitments to protect the ocean