EU enig om nye energi- og klimamål

Det ble sene nattetimer da de europeiske topplederne skulle enes om klima- og energimålene frem mot 2030, men da klokka ble 1 natt til fredag kunne Herman Van Rompuy melde om enighet. Sammenlignet med nivået i 1990 skal utslippene av klimagasser reduseres med 40 prosent. Videre skal andelen energi fra fornybar energi være på minst 27 prosent, og energieffektiviteten i Unionen skal øke med tilsvarende 27 prosent.

Disse tre målene er i ulik grad bindende. Målet om 40 prosent kutt i utslipp av klimagasser er bindende på nasjonalt nivå for alle medlemsland, mens målet om at 27 prosent av energien skal komme fra fornybare kilder er bindende på EU-nivå. Dette tilsier at EU-gjennomsnittet ved år 2030 skal være på 27 %. Implikasjonen av dette er at noen land kan yte lavere resultater, om det blir veid opp av andre land som overgår målene. Allerede i dag ligger land som Sverige, Finland, Latvia, Danmark og Østerrike over målet på 27 %. Det siste målet om 27 prosent økningen i energieffektiviteten er det mest fleksible målet, og er ikke bindende.

Før møtet hadde EU et ønske om å gjøre beslutninger som gjorde de til et ledende klimalokomotiv i verden før man starter på de verdensomspennende klimaforhandlingene i Paris neste år.  Med 28 land må 28 ulike syn tas med i beregningen, og industritunge land i øst og kullavhengige Polen har andre forutsetninger å forholde seg til enn en noen av de vestlige landene. En fleksibilitetsklausul har blitt lagt inn i avtalen, noe som gjør at EU kan komme tilbake til temaet etter møtet i Paris i desember 2015.

Da hestehandler må til for å nå enighet vil det alltid være noe misnøye å spore i ulike leire. Miljøaktivister i Brussel har vært tidlig ute med å uttrykke sin skuffelse over målene. Mange mener at EU nå er i en tid hvor det må settes hardere standarder grunnet det kjølige forholdet til Russland, og ringvirkningene dette har for energitilførselen i fremtiden.