EU klargjør seg for utvidelse

Hvert år vurderer Europakommisjonen utsiktene for kandidatland som ønsker EU-medlemskap. Kommisjonen lanserte i denne sammenheng sin årlige «Utvidelsespakke» («Enlargement-package») i starten av november. Den inneholder en evaluering av hvordan kandidatlandene har håndtert implementeringen av nødvendige reformer. Kommisjonen presenterte også et veikart for kandidatenes framtidige prioriteringer i arbeidet mot en fullverdig innlemmelse.

Utvidelse i en geopolitisk urolig tid

I lys av den pågående geopolitiske uroen, inkludert spenningene øst for EU, fremstår årets pakke som spesielt interessant. Utvidelsespakken lanseres i forkant av planlagte samtaler under EU-toppmøtet i midten av desember, og legger grunnlag for viktige beslutninger angående Unionens framtid. De aktuelle landene inkluderer Albania, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Montenegro, Nord-Makedonia, Serbia, Tyrkia samt nykommerne Ukraina, Republikken Moldova og Georgia.

De nødvendige reformene og kravene for medlemskap omhandler blant annet rettsstatsprinsipper, demokrati, menneskerettigheter og grunnleggende friheter, samt økonomisk poltikk som er i tråd med EU-standarden.

Under finner du en oppsummering av nøkkelpunkter i Utvidelsespakken 2023:

Ukraina og Moldova:

Europakommisjonen anbefaler at Rådet åpner forhandlinger om medlemskap med begge landene. Etter at nøkkelreformer er avsluttet, vil Kommisjonen overlevere en rapport om fremgangen til Rådet (medlemslandene) innen mars 2024.

Georgia:

Anbefales å få status som kandidatland dersom visse skritt tas. Transparente juridiske reformer, samt økt grad av uavhengige og effektive institusjoner er blant prioriteringene.

Kosovo:

Reformer innen rettsvesenet er blant tiltakene som gjenstår før det er aktuelt å starte forhandlinger.

Tyrkia:

Forhandlingene står stille. Tyrkia har i begrenset grad fulgt opp med nødvendige reformer. En egen rapport om EU sitt forhold til Tyrkia vil bli levert til Rådet i november.

Vest-Balkan:

Framgangen i EU-relaterte reformer har stagnert i store deler av regionen, og mye arbeid gjenstår.

• Montenegro må vise at de har tilstrekkelig kapasitet og vilje til å gjennomføre EU-relaterte reformer.
• Serbia har gjort fremskritt, men må i større grad tilpasse seg EU-krav, spesielt i utenriks- og sikkerhetspolitikken.
• Nord-Makedonia har vist en jevn fremgang i arbeidet med å oppfylle kravene fra EU.
• Albania har vist evne til å gjennomføre EU-reformer, men det gjenstår mer arbeid innen ytringsfrihet og minoritetsspørsmål.
• Bosnia-Hercegovina må gjøre forbedringer knyttet til rettsstatsreformer før forhandlinger kan starte.

I neste steg av prosessen vil Rådet vurdere Kommisjonen sine anbefalinger og ta avgjørelser om videre utvidelsesforhandlinger.

Fremtidens EU: Reform før utvidelse

Debatten om fremtiden til Den europeiske union er dominert av et krav om dyptgående reformer av selve EU, som er avgjørende før en eventuell utvidelse. Ifølge Euractiv, ser det ut til at Frankrike og Tyskland ønsker å ta ledelsen i en slik ny reform. I september la deres respektive Europa-ministre frem en rapport om en ny retning for Unionen. Rapporten peker på et større EU-budsjett, innføring av kvalifiserte majoritetsvoteringer i utenrikspolitiske saker, samt en reduksjon i antall parlamentarikere i Europaparlamentet som aktuelle endringer. En fellesnevner i rapporten er behovet for en mer samlet Union. Rapporten understreker hvordan pandemien og konflikten i Ukraina har vist et behov for en raskere respons i krisetider. De baltiske statene har på sin side lagt frem en egen rapport om hvordan de ser på en mulig utvidelse. Rapporten kan du lese her.

Utvidelsesprosessen bringer også med seg økonomiske utfordringer. Å inkludere nye medlemsland vil medføre ytterlige prioriteringer og nye poster i EUs budsjett. Her vil mest sannsynlig midler fra samhørighetsfondet (Cohesion funds) bli berørt. Disse utgjør i dag omkring 1/3 av EU sitt totalbudsjett og er designet for å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller mellom regioner. Flere regioner i EUs regionkomité (Committee of  the Regions), uttrykker bekymring for at en utvidelse kan hemme den økonomiske utviklingen i rurale strøk, og da spesielt den grønne omstillingen i landbruket og energisektoren. EU sin kommissær for samhørighet og reformer, Elisa Ferreira, fastslår at det enda er for tidlig å snakke om budsjettet for en eventuell utvidelse.

Vekstplan for Vest-Balkan

Samme dag som Utvidelsespakken presenterte Kommisjonen en ny «vekstplan» for Vest-Balkan. Til tross for at Utvidelsespakken legger vekt på store utfordringer i regionen, vil Kommisjonen tilby noen av fordelene av et fullt medlemskap i forkant av en formell innlemmelse. Seks milliarder euro i lån og tilskudd skal sikre økonomisk vekst og sette fart på reformene som er nødvendig for medlemskap. Det vil nå bli opp til Parlamentet og Rådet (medlemslandene) å enes om forslaget til Kommisjonen. Dersom forslaget blir vedtatt, vil landene i Vest-Balkan bli invitert til å legge frem sine respektive strategier for hvordan de nødvendige reformene vil skape vekst og samhørighet i regionen.

EU står nå overfor en viktig refleksjonsperiode. Midt i reformer og utvidelsesprosesser, må EU evne å styrke Unionen internt samtidig som den vokser. Med det grønne skiftet som bakteppe, står EU overfor valg som vil være helt avgjørende for Europas fremtid.