EU skal styrke strømnettet 

Klimatoppmøtet COP28 i Dubai markerte det noen kaller for et vendepunkt i den globale klimapolitikken. Det ble oppnådd enighet om en omstilling bort fra fossile energikilder som olje, gass og kull. Under toppmøtet ledet EU et initiativ for å tredoble den globale installerte kapasiteten av fornybar energi. Dette vil bli nødvendig ettersom energiforbruket i EU forventes å øke med ca. 60% innen 2030. For å håndtere og fordele den økende mengden av fornybar energi på en effektiv måte, og samtidig realisere målene EUs Grønne Giv, er det viktig med et solid og pålitelig strømnett. 

Handlingsplan for utbygging av strømnettinfrastruktur 

Som et ledd i EU sin grønne omstilling,foreslåt Europakommisjonen å iverksette en rekke tiltak for å effektivisere strømnettet samt fremskynde utbyggingen av nødvendig infrastruktur.  

Handlingsplanen har som mål å modernisere og utvide strømnettet for å tilrettelegge for fornybare energikilder og møte det økende energibehovet. I tillegg vil handlingsplanen gi veiledning for fremtidsrettede investeringer samt et rammeverk for å dele kostnader på tvers av landegrenser for offshore-prosjekter. Større åpenhet, forbedring av nett-tariffer, lettere tilgang til EU-finansiering samt økt samarbeid mellom operatører og ACER er også sentrale tiltak. «Viktige prosjekter av allmenneuropeisk interesse», kjent som IPCEI (Important Projects of Common European Interest), spiller en sentral rolle. 

Betydelige kostnader og mer samarbeid på tvers av landegrenser 

Kommisjonen peker på at strømnettet må tilpasse seg et mer digitalisert, desentralisert og fleksibelt system, som kan håndtere en rekke fornybare energikilder, større ladekapasitet til elektriske kjøretøy og et økende produksjonsbehov av hydrogen. Det blir anslått at det er nødvendig med omtrent 584 milliarder euro i investeringer. Rundt 40 % av det europeiske strømnettet er over 40 år gammelt og ikke rigget for framtidens behov. Det er også ventet at den grenseoverskridende overføringen av strøm og energi vil dobles innen 2030. 

Handlingsplanen ble annonsert samtidig som Europakommisjonen presenterte et utvalg av 166 grenseoverskridende nøkkelprosjekter for energiinfrastruktur (Union list of projects of common interest and projects of mutual interest, PCIs/PMIs). Blant prosjektene av felles interesse, har tre norske prosjekter fått tildelt merkelappen som spesielt viktige infrastrukturprosjekt for EUs grønne skifte. 

Et av prosjektene gjelder et planlagt hydrogenrør mellom Norge og Tyskland, hvor Equinor samarbeider med tyske RWE. De to andre prosjektene med norske aktører går på transport og lagring av CO2: 

• ECO2CEE – open-access cross-border CO2 transport and storage 
• EU2NSEA – cross-border CO2 network 

Hydrogensatsing på vent i Møre og Romsdal 

En planlagt hydrogenfabrikk i Ørskog i Møre og Romsdal representerer et viktig fremskritt i Norges klimaomstilling, med fokus på produksjon av grønt hydrogen. Fabrikken kan bli en av de største i Norden, men står overfor en kritisk utfordring grunnet kraftunderskuddet i fylket. Prosjektet krever betydelig strømtilførsel for produksjon av grønt hydrogen, som ifølge utbyggeren Norwegian Hydrogen har potensiale til å redusere CO2-utslippene med 500 000 tonn i året. Kraftmangelen gjør at 

Direktør i Norwegian Hydrogen, Jens Berge, sier til NRK at prosessen med å sikre nødvendig strøm har vært byråkratisk og tidkrevende. Bengt Endreseth, leder for seksjonen for energi og grønn omstilling i Møre og Romsdal fylkeskommune, peker på utfordringer knyttet til kapasitetsmangel i regionens strømnett og lav egenproduksjon av kraft. Til NRK understreker han behovet for å øke produksjonen av fornybar energi og prioritere utbygging av kraftnettet for å møte disse utfordringene og støtte regionens grønne omstilling.  

Seksjonen for energi og grønn omstilling bestilte i vår en rapport fra Vest-Norges Brusselkontor, der vår praktikant Eli Løfvenius presentere det europeiske kraftperspektivet gjennom EU-satsingen REPoewerEU. Hun så også på hvordan den svenske regionen Gävleborg har løst utfordringen knyttet til kraftunderskudd. Målet med rapporten var å gi et informasjonsgrunnlag for utformingen av Møre og Romsdal fylkeskommune sin operative plan for energieffektivisering og utbygging av grønn energi.   

EU har allerede etablert en rekke juridiske rammeverk for å støtte utrullingen av strømnettet. Handlingsplanen som Kommisjonen nå setter i verk, er knyttet opp til EUs mål om å kutte avhengigheten til russisk gass og andre mål i REPowerEU-planen. Den henger også sammen med andre Green Deal-initiativer, som Net-Zero Industry Act, European Wind Power Action Plan, den reviderte TEN-E-reguleringen og det nylig reviderte fornybardirektivet. I tillegg oppdaterte EU fornybarmålet i høst, der minst 42,5 % av energimiks innen 2030 skal komme fra fornybare kilder. Alle disse tiltakene er ment å støtte utviklingen av, spesielt for å fremme fornybare energikilder og bidra til et mer bærekraftig energisystem. 

Les handlingsplanen om strønettinfrastruktur i sin helhet her. 

Vi skrev nylig en artikkel om EU sin vindkraftpakke som du kan lese her.