#EUclimateandhealth

Sammenhengen mellom klima og helse har blitt et aktuelt tema. VNBs studentpraktikant, Ellen Skari, deltok nylig på «High level conference: Research perspectives on the health impacts of climate change» organisert av Europakommisjonen. Ellen har en stor interesse for koblingen mellom klima og helse, og i denne artikkelen deler hun sine refleksjoner om høynivåkonferansen.

På «High level»-konferansen var det meg og et par hundre helseforskere, klimaforskere og beslutningstakere. Eller, det var kanskje andre praktikanter og, men det føltes ikke sånn. Må sies at jeg syns det var veldig stas og jeg føler meg heldig som har muligheten til å dra på konferanser og tilstelninger av denne typen som praktikant på Vest-Norges Brusselkontor.

Siden studiene mine i sammenliknende politikk på Universitetet i Bergen og folkehelsearbeid på Høgskulen på Vestlandet har jeg vært interessert i og fasinert over sammenhengene mellom politikk, klimaendringer og folkehelse. Det jeg derimot har stusset litt over er at dette tverrfaglige feltet ikke har blitt satt høyt på dagsordenen og heller ikke inngått i lærerplaner. Jeg ble derfor veldig glad da jeg så initiativet til konferansen og tenkte at dette var midt i blinken for meg!

Setningen «This has been a long time coming» ble sikkert repetert 15 ganger den første dagen. Og ja, det er jeg helt enig i. At det virket som om det nettopp hadde gått opp for dem nå gjorde meg derimot litt frustrert.

For hva er egentlig helseeffektene av klimaendringer? Hvordan påvirker den pågående klimakrisen helsen vår? Innleggsholderne var tydelige:

«The link between human health and climate change is undeniable”

“This is a topic still newish – climate change rarely is associated with health, but, climate change is a growing human health threat”

“The climate crisis is indeed a public health crisis”

“How is it we still question it? We have known it for a long time that climate change and health are intertwined”

“Climate is a health issue”

“How do we address the biggest challenge of the 21^st century?”

Maroš Šefčovič, visepresident og leder av Europakommisjonens arbeid med European Green Deal, påpekte at temperaturen fortsatt stiger, at vi vil oppleve hyppigere hetebølger og andre former av ekstremvær. Det ble videre påpekt at Europa er i en særegen posisjon som står ovenfor en eksistensiell trussel: vårt kontinent er det kontinentet som raskest varmest opp av global oppvarming. Det er ikke bare risikoen for hyppigere ekstremvær som er en konsekvens av den pågående klimakrisen: helsen vår er også i fare. Klimakrisen kan anses som en trussel mot helsen vår, både for enkeltindividet og for den generelle folkehelsen.

Jeg kjente det knøt seg litt i magen da disse «high level»-menneskene sto på scenen og sa dette. Om det nå er snakk om en helsekrise, er jeg redd den skal bli håndtert med samme tilnærming som klimakrisen. I så fall ser jeg ikke særlig positivt på fremtiden. Det jeg opplever som spesielt problematisk er tilnærmingsmåten kontra ordlyden. Vi bruker ordet «krise», men handlingene tilsvarer ikke nødvendigvis dette.

Klimaendringer kan ha en rekke innvirkninger på enkeltindividets fysiske og mentale helse samt den generelle folkehelsen. Eksempelvis er det forventet at et stadig varmere klima vil øke risikoer tilknyttet sykdommer og død grunnet ekstrem varme og dårlig luftkvalitet. Forurenset luft er en av de største helserisikoene forårsaket av menneskelig aktivitet i Europa. Klimaendringer vil dessuten sannsynligvis øke både hyppigheten og styrken av ekstreme hendelser som tørke, storm og flom, som kan true både vår sikkerhet og helse. Flere mennesker kan bli utsatt for sykdommer, det er spesielt urovekkende at det rammer mennesker ulikt. Noen grupper er særlig sårbare for helseeffekter av klimaendringer. Dette rammer særlig de som er svært unge eller gamle samt de med lavere inntekt. I tillegg er helseeffektene av klimaendringer et rettighetsspørsmål. Alvorlighetsgraden av helseeffektene vil avhenge av folkehelse- og sikkerhetssystemenes evne til å håndtere og imøtekomme de skiftende truslene så vel som faktorer som individets kjønn, alder og økonomisk status. Hvor godt samfunnet er i stand til å tilpasse seg klimaendringer varierer og kan få betraktelige innvirkninger.

Hvordan forholder EU seg til sammenhengene og hvordan skal de gå løs på utfordringene vi står ovenfor? Belgias klimaminister sa at det burde snakkes om helse i all politikkforming og at koblingen mellom klima og helse burde bli tatt i betraktning. I lys av klimaendringene sin effekt på helse ble det under konferansen støttet opp om lanseringen av det strategiske initiativet «Strategic Research and Innovation Agenda (SRIA)». SRIA identifiserer tematiske prioriteringer på klima- og helseområdet for de neste årene. Det er en økende interesse på globalt nivå for å øke koordineringen mot en fremtidsrettet forskningsagenda innen klimaendringer og helse som vil være i stand til å levere robuste og nødvendige tilpasningstiltak- og politikk. Derfor ble den strategiske agendaen SRIA igangsatt. Forskning og innovasjon blir ansett som det relevante «verktøyet» for å bedre forstå, forebygge og redusere helseeffektene av klimakrisen. Samtidig blir det anerkjent at det er enorme kunnskapshull på feltet og at innovative muligheter forblir uutnyttet. SRIA faller innenfor European Open Science Cloud (EOSC), og bygger et forskningsmiljø som fremmer åpen vitenskap samt anvendt forskning.

Forskning og innovasjon er nødvendig, men det trengs også politikkyndige forskere og flere vitenskapskyndige beslutningstakere.

Under konferansen hadde vi en lek: reis deg opp om du er enig i sitatet. Alan Dangour fra Wellcome Trust presenterte sitt sitat: «Stand up if you were taught the intersection of climate change and health»
Ingen reiste seg…