EU-programmer 2021-2027

EU-programmene er ett av Europakommisjonens viktigste verktøy for å nå målsettingene sine, blant annet innen vekststrategien Green Deal. Gjennom EØS-avtalen kan Norge delta i programmene på lik linje med medlemslandene. Denne deltakelsen er viktig for samfunnsutviklingen i Norge, og særlig innen klima og digitalisering. Det er også en sentral del av Norges samarbeid med EU. Nedenfor følger en kort beskrivelse av de fleste programmene Norge har valgt å delta i for perioden 2021-2027, samt nyttige lenker.

Det er ikke opprettet norske informasjonssider for alle programmene enda. Under enkelte programbeskrivelser vil du derfor bare finne lenker til Europakommisjonens nettsider. VNB vil oppdatere denne siden fortløpende.

Horisont Europa

Horisont Europa er EUs niende rammeprogram for forskning og innovasjon, og er verdens største i sitt slag. Programmet er en videreføring av Horisont 2020, og Europakommisjonen beskriver det som en evolusjon, ikke en revolusjon. Programmet har et budsjett på 95,5 milliarder euro, hvorav 35 prosent er satt av til klimavennlig teknologi. Regjeringen har et mål om at norske aktører skal motta 2,8 prosent av de konkurranseutsatte midlene, og har lansert en egen strategi for norsk deltakelse i Horisont Europa og Det europeiske forskningsområdet (ERA).

Horisont Europa er delt inn i tre søyler:

1. Fremragende forskning (25 milliarder euro)
Inkluderer Det europeiske forskningsrådet (ERC), Marie Sklosowska-Curie Actions (MSCA) og forskningsinfrastruktur.

2. Globale samfunnsutfordringer og konkurransedyktig næringsliv (53,5 milliarder euro)
Består av seks klynger som viderefører satsinger på samfunnsutfordringer og industrielt lederskap i Horisont 2020:

3. Innovativt Europa (13,6 milliarder euro)
Inkluderer Det europeiske innovasjonsrådet (EIC), økosystemer for innovasjon og Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT).

Kommisjonen har også pekt ut fem samfunnsoppdrag (missions), der Horisont Europa skal være et virkemiddel for å løse følgende store samfunnsutfordringer:

Kunnskapsdepartementet har hovedansvaret for Horisont Europa, mens Norges Forskningsråd har det overordnede koordineringsansvaret for rammeprogrammet. På søylenivå har Forskningsrådet hovedansvaret for søyle en og to, mens Innovasjon Norge har hovedansvaret for søyle tre. Se detaljert oversikt over ansvarsfordelingen her. Du finner oversikt over de nasjonale kontaktpersonene (NCP) her.

Les mer om rammeprogrammet på nettsidene til Forskningsrådet og Innovasjon Norge.

Erasmus+

Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, og er verdens største utdanningsprogram. Norge har deltatt siden 1992. Erasmus+ har en budsjettramme på 26,5 milliarder euro for inneværende programperiode, som er nesten en dobling fra forrige program. Mobilitet (KA1) utgjør rundt 70% av budsjettet, mens resten går til grenseoverskridende samarbeidsprosjekt (KA2) og politikkutforming (KA3). Ca. 75 prosent av midlene lyses ut av nasjonalkontorene i de enkelte landene, mens Kommisjonen lyser ut resten. Fra 1. juli 2021 har Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) tatt over Dikus rolle som nasjonalkontor for utdanning, opplæring og idrett. Diku har blitt innlemmet i det nye direktoratet, og alle programmer og støtteordninger videreføres. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er ansvarlig for administrasjonen av Erasmus+: Aktiv Ungdom, ungdomsdelen av programmet.

Erasmus+ har fire horisontale satsinger, som gjenspeiler Kommisjonens prioriteringer:

  • Et inkluderende Erasmus+
  • Et digitalt Erasmus+
  • Et bærekraftig Erasmus
  • Et Erasmus+ for unge

Mye fra den forrige utgaven av programmet har blitt videreført, men det er også en rekke nye tiltak som blandet mobilitet, ekstra stipend til miljøvennlige reiser og småskala partnerskap. En fullstendig oversikt over videreførte og nye aktiviteter er tilgjengelig her. Informasjon om ungdomsdelen finner du på nettsidene til Aktiv Ungdom.

Her kan du lese om regjeringens strategi for norsk deltakelse i Erasmus+.

Kreativt Europa

Kreativt Europa er EUs program for kulturelt samarbeid. Budsjettet er på 2,44 milliarder euro, som er nesten en dobling fra forrige programperiode. Programmet beholder den tredelte strukturen med to delprogrammer: Kultur og Media, samt en sektorovergripende del. Kulturrådet er nasjonalt kontaktpunkt for kulturprogrammet, mens Norsk Filminstitutt har ansvar for mediaprogrammet.

Det nye programmet har en tydelig satsing på inkludering, mangfold og kvinnelige talenter, samt fokus på grønn omstilling, kulturarv og økt publikumsoppslutning for europeiske verk.

Les mer om Kreativt Europa på nettsidene til Kulturrådet og Norsk Filminstitutt.

Digital Europe Programme (DIGITAL)

Digital Europe Programme (DIGITAL) er et nytt investerings- og kapasitetsbyggingsprogram for digital omstilling og bruk av innovative digitale teknologier. Programmet har et budsjett på 7,17 milliarder euro, som skal finansiere aktiviteter som de enkelte medlemslandene ikke er i stand til å utvikle og gjennomføre på egen hånd. Det norske bidraget er estimert til 1,8 milliarder kroner.

Digital Europe har fem hovedområder:

Digitaliseringsdirektoratet, Innovasjon Norge og Forskningsrådet har et felles ansvar for å koordinere og følge opp norsk deltakelse i DIGITAL. Les mer om programmet på nettsidene til Digitaliseringsdirektoratet.

InvestEU

InvestEU er EUs nye investeringsprogram, der hensikten er å utløse investeringer i nyskapende og bærekraftig næringsliv. Programmet erstatter virkemidler fra 13 tidligere programmer. Deltakelsen vil gi norsk næringsliv tilgang til lån, garantier og egenkapital fra blant andre Den europeiske investeringsbanken og Det europeiske investeringsfondet.

Programmet skiller seg fra andre EU-programmer ved at det  tilbyr finansielle produkter til aktører som finansierer og investerer i bedrifter, i tillegg til å yte store lån direkte til bedrifter. InvestEU er delt inn i tre komponenter: InvestEU Fund, rådgivningsplattformen InvestEU Advisory HUB og InvestEU Portal. Selve virkemidlene vil ligge under InvestEU-fondet, og det er i denne komponenten Norge deltar. InvestEU Fund er delt inn i fire deler:

  • Bærekraftig infrastruktur (38%)
  • Forskning, innovasjon og digitalisering (25%)
  • SMB (26%)
  • Sosial investeringer og humankapital (11%)

EU-kommisjonen har fullmakt til å avvike fra denne fordelingen med inntil 15% uten å konsultere EU-parlamentet. Nærings- og fiskeridepartementet vil utrede hvilke virkemidler Norge bør ta del i, og legge dette frem for Stortinget i statsbudsjettet for 2022.

EU4Health

EU4Health er EUs helseprogram. Programmet skal gjøre Unionen bedre rustet til å håndtere fremtidige pandemier og helsekriser ved å styrke den europeiske helseberedskapen og de nasjonale helsesystemene. Dette inkluderer blant annet bedre tilgang på medisinsk utstyr, legemidler og annet kriserelatert utstyr, samt flere sysselsatte innen helse. Her vil digital omstilling, bedre koordinering på tvers av landegrenser og datadeling bli sentralt.

EU4Health har et budsjett på 5,1 milliarder euro, og det norske bidraget er estimert til 1,4 milliarder kroner. Programmet består av to søyler. Den første skal styrke EUs evne til å forebygge alvorlige grenseoverskridende helsetrusler, samt sikre rask respons dersom en ny helsekrise oppstår. Den andre søylen har et mer langsiktig perspektiv, med fokus på folkehelse (hjerte- og karsykdommer, kreft, kroniske lungesykdommer og diabetes), samt tettere samarbeid mellom medlemslandene og assosierte land.

Employment and Social Innovation – EaSI

EaSI er EUs program for sysselsetting og sosial innovasjon. Programmet er en del av Det europeiske sosialfondet+ (ESF+), og budsjettet utgjør 761 millioner euro. De andre støtteordningene under ESF+ faller utenfor EØS-avtalens virkeområde, og Norge har altså kun tilgang til EaSI. Programmet har som formål å hjelpe medlemsstatene med å oppnå høy sysselsetting, sosial trygghet, et inkluderende arbeidsmarked og en arbeidsstyrke som er tilpasset fremtidens arbeidsliv – i tråd med prinsippene i Den europeiske pilaren for sosiale rettigheter. Programlandene får tilgang på faglige nettverk, ekspertgrupper og god praksis, samt støtte til mellomstatlig samarbeid og oppskalering av innovative løsninger.

Program for det indre marked

Programmet skal fremme konkurransekraft, bærekraft og rettferdige markedsforhold, og støtter SMBer som ønsker å oppskalere og utvide virksomheten sin internasjonalt. European Innovation Council and SMEs Executive Agency (EISMEA) koordinerer programmet på vegne av EU-kommisjonen.

Andre programmer

Norge deltar også i Forbrukerprogrammet under SMP (Consumer protection and empowerment), EUs romprogram (Copernicus, Galileo og EGNOS), EUs ordning for sivil beredskap (UCPM) og Det europeiske forsvarsfondet (EDF). Disse er av mindre relevans for  medlemmene i Vest-Norges Brusselkontor, og vi har derfor ikke omtalt disse i detalj på våre sider.