Evaluering av Norges deltagelse i Interreg fra 2007 til 2013
Regjeringen har publisert en evaluering av Norges deltagelse i Interreg fra perioden 2007 til 2013. Analysen undersøker hvilke effekter, nytte og bærekraft Interreg har for oppnåelsen av norske og regionale målsettinger innenfor områder som klima og miljø, næringsutvikling, bærekraftige transportløsninger og mobilitet i arbeidslivet. I tillegg har man undersøkt Interregdeltagelsens relevans og ytre effektivitet ved å undersøke grad av overensstemmelse mellom Interregprogrammenes prioriteringer og norsk regional behovsidentifisering.
Interreg er et EU-program som søker å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid. Norge deltar i ti Interregprogrammer og disse fungerer som nyttige virkemidler for både fylkeskommunene, samt aktører på nasjonalt nivå. En rekke aktører på Vestlandet har deltatt i flere Interregprosjekter med gode erfaringer.
Bærekraftige prosjekter, men variert effekt
Hvorvidt et prosjekt er bærekraftig regnes i rapporten ut ifra om det bidrar til gevinster i det norske samfunnet over tid, eller om resultatene opphører når aktivitetene eller prosjektperioden er over. Evalueringen viser at prosjektene som Norge deltar i er i stor grad bærekraftige og har tendenser til å forankres og gi langsiktige effekter.
Evalueringen viser i tillegg at det er samsvar mellom Interreg-programmenes mål og norske aktørers strategier, eksempelvis fylkeskommunenes strategier. Det er derimot variasjon i grad av samfunnsmessig nytte som prosjektene bidrar med. I et utvalg på 15 caseprosjekter har 7 av disse positive effekter, mens 5 prosjekter har effektene vært mindre enn planlagt. Videre hadde ett prosjekt ingen effekt, mens to prosjekter viste kun indirekte effekter. Analysen viser altså at grad av samfunnsmessig nytte varierer.
Det er viktig å trekke frem at det kan være andre faktorer som spiller inn og det kan derfor være vanskelig å avgjøre om effekten kommer fra Interreg eller et annet virkemiddel. I tillegg bør det nevnes at det ikke er alle Interreg-prosjekter som fører til direkte samfunnsmessige effekter, men i stedet bidrar til kompetansebygging og kunnskapsutveksling.
Utfordringer knyttet til programdeltagelse
I evalueringen vektlegger Regjeringen enkelte utfordringer knyttet til programdeltagelsen. Disse er knyttet til strengere krav til mål- og resultatstyring. I tillegg nevnes det at det er behov for å involvere mer relevante partnere – eksempelvis må ansvarlige myndigheter involveres tettere i prosjektene. Til slutt trekkes det frem at Interreg er et godt virkemiddel til å løse utfordringer som krever samarbeid på tvers av landegrenser. Uten Interreg ville disse prosjektene trolig blitt gjennomført annerledes og uten den kompetanseoverføringen som ligger i Interreg-samarbeidet.
Denne evalueringen er gjort med utgangspunkt i prosjekter og programmer som ble utført i perioden 2007-2013. Det vil si at mange av erfaringene som ble dannet i denne perioden allerede har blitt tatt hensyn til i den nåværende Interreg-perioden (2014-2020).
Regjeringen vurderer nå om Norge vil delta i neste periode fra 2021-2027 og denne evalueringen vil gi innspill til prosessen. Fylkene har også gitt innspill til Regjeringen om hvordan de har brukt Interreg for å nå mål innenfor regional utvikling. Interreg blir sett på som et viktig og godt verktøy for fylkene. Fylkene ønsker at Norge fortsetter å delta i Interreg-samarbeidet.
Under en konferanse arrangert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 16. april ble Interreg-samarbeidet diskutert. Gjennomgangstemaet under konferansen var hvordan Interreg har bidratt til regional utvikling og grenseoverstridende samarbeid, samt veien videre for en eventuell norsk deltagelse. Her kan du lese saken.
Her kan du også lese den fullstendige evalueringens om er utført av konsulentselskapet COWI.
