Ever Closer Education? – Europakommisjonen vil samordne europeisk utdanning

Europa må løse klimarelaterte utfordringer, foreta en digital omstilling, og håndtere en stadig aldrende befolkning. Høyere utdanning blir presentert som en av løsningene, og i den forbindelse fremmer Europakommisjonen to nye initiativer for å gjøre utdanningssektoren mer effektiv, digital og transnasjonal.

En Europeisk strategi for universiteter

Det første initiativet er en europeisk strategi for universiteter, som skal tilfredsstille fire overordnede mål. I første omgang skal den europeiske dimensjonen styrkes i høyere utdanning og forskning. Videre skal universiteter promotere den europeiske levemåten – som er en av hovedprioriteringene i Ursula von der Leyens politiske program. I tillegg skal universiteter fremmes som nøkkelaktører i den grønne og digitale omstillingen, samt få en tydligere rolle i EUs innflytelse på globalt nivå.

Samarbeid på tvers av landegrenser 

Kommisjonens andre initiativ er et forslag til en rådsanbefaling som skal bidra til et «tettere og dypere» samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Europa. Det er en tydelig oppfordring til EU/EØS-medlemmene om å agere. Nasjonale myndigheter må innrette seg etter det europeiske utdanningsområdet sine idealer. Samtidig må deres utdanningsinstitusjoner utrustes slik at de selv kan utvikle bærekraftig samarbeid på tvers av landegrenser. Selv om rådsanbefalinger ikke er juridisk bindende for EU/EØS-land, blir det forventet at landene stiller seg bak innholdet i anbefalingen.  

Fra mål til handling

Universitetsstrategien og rådsanbefalingen blir supplert av fire såkalte “flaggskip-initiativ”. De konkretiserer hva som skal til for å oppnå et tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner. Initiativene skal alle tre i kraft i EU innen midten av 2024. 

• Flere ‘Europeiske universiteter’. Europeiske universiteter betegner en samarbeidsallianse mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Europa. Europeiske universiteter ble først satt på dagsorden i 2017 etter EU-toppmøte i Gøteborg. Siden den gang har Erasmus+-programmet innvilget 41 søknader om å etablere Europeiske universiteter. Kommisjonen har nå et mål om at antallet skal økes til seksti innen 2024, som til sammen vil utgjøre over 500 utdanningsinstitusjoner. Syv norske universiteter er i dag med i en slik allianse. 

• Juridisk status for Europeiske universiteter. Det andre flaggskip-initiativet tar sikte på å styrke Europeiske universiteter som formelle institusjoner. Det skjer ved å utarbeide vedtekter som tilegner dem juridisk status. Med juridisk status blir det enklere for universitetene å opptre som en sammensatt enhet. På den måten vil de lettere kunne tilegne seg ressurser og midler, og videre allokere dem internt. 

• Europeiske fellesgrader. Europeiske universiteter med juridisk status skal også kunne tilby fellesgrader. Det innebærer at ulike utdanningsinstitusjoner på tvers av landegrenser tilbyr et enhetlig utdanningsprogram. Nasjonale administrative forskjeller mellom studiepoeng- og karaktersystem er flaskehalsen i disse europeiske fellesgradene. Kommisjonen hevder at et produktivt transnasjonalt samarbeid krever at vi visker ut de administrative og juridiske forskjellene mellom land. 

• Europeiske studentkort. Det siste forslaget bygger videre på det europeiske studentkortinitiativet. Dette initiativet er fortsatt under utvikling, men målet er å avlaste det administrative og byråkratiske arbeidet knyttet til utveksling. Erasmus+-appen skal fungere som en felles digital plattform for utvekslingsstudenter. Innen 2022 skal alle europeiske utvekslingsstudenter få tildelt en «European Student Identifier» (ESI). ESI er et standardisert verktøy som lar IT-system utøve mange av de administrative oppgavene som i dag må gjøres manuelt. Alle studenter i Europa skal få tildelt en egen ESI innen midten av 2024.  

Veien videre

Europakommisjonen trekker frem verdien av å koordinert utvikle strategien for universitetene. Det skal skje gjennom et tett samarbeid med unionens medlemsland og regioner, sivilsamfunnet og ikke minst utdanningssektoren. Forslaget til Rådsanbefaling skal også diskuteres med medlemslandene. Når Rådsanbefalingen endelig vedtas av Rådet, vil Kommisjonen aktivt støtte medlemslandene med å implementere disse anbefalingene.

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Ola Borten Moe, forteller i et intervju med Khrono, at departementet fortsatt vurderer Kommisjonens initiativer. Statsråden er opptatt av å ivareta autonomien til norske utdanningsinstitusjoner. Han vier spesiell skepsis til europeiske fellesgrader og juridisk hjemmel. Initiativenes bestemmelser, skal – ifølge Moe – ikke være noe norsk utdanningssektor må følge, men snarere noe de vil følge. 

Kommisjonsvedtakene skal nå vurderes av EØS/EFTA medlemmene før EØS-komiteen endelig fatter en beslutning. Moe sier til Khrono at Kunnskapsdepartementet i første omgang skal forhøre seg med utdanningssektoren, før de artikulerer et politisk standpunkt til Kommisjonens forslag.

 

Les Kommisjonens pressemelding.
Commission Communication on a European strategy for universities.
Commission Proposal for a Council recommendation on building bridges for effective European higher education cooperation.