Ambisiøse klimamål i EUs «fit for 55»

Europakommisjonen har lansert den omdiskuterte «Fit for 55»-pakken. Den inneholder en rekke lovforslag som skal hjelpe EU med å nå målet om minst 55% utslippskutt innen 2030, sammenlignet med 1990-nivå. Lovpakken vil føre til store endringer i EUs regelverk på klima- og energifeltet, og dette vil få både direkte og indirekte innvirkning på vår region.

Fit-for-55 er en del av vekststrategien Green Deal, og skal sørge for at EUs klima- og energipolitikk bidrar til å realisere 55% utslippskutt innen 2030, og klimanøytralitet i 2050. Utslippsmålet er lovfestet gjennom EUs nye klimalov, som ble endelig vedtatt 24. juni. Lovpakken er omfattende, og vil berøre mange sektorer.

Revidering av kvotehandelssystemet (EU ETS) 

Dette forslaget inkluderer både endringer av det eksisterende kvotesystemet og utvidelse til nye sektorer. Sektorene som er dekket av EUs kvotemarked må øke utslippskuttene fra 44% til 61% innen 2030, og Kommisjonen vil redusere den totale mengden tilgjengelige kvoter hvert år. Norge er en del av kvotehandelssystemet, og endringene vil derfor påvirke oss. 

Det har også vært knyttet spenning til hvilke nye sektorer som ville bli inkludert i ETS. EU-kommisjonen ønsker at skipsfarten skal fases gradvis inn i det eksisterende kvotesystemet frem mot 2026, og vil etablere et separat kvotesystem for bygg og vegtransport fra 2026. I tillegg skal frikvoter for luftfarten fases ut innen 2026. 

Alle inntektene fra kvotesystemet skal brukes til å finansiere klima- og energirelaterte prosjekter. En stor andel av inntektene fra det nye kvotesystemet for bygg og transport, skal komme lavinntektshusholdninger, mikrobedrifter og transportbrukere til gode. Det skal bidra til et rettferdig grønt skifte, som er et sentralt element i Green Deal. Kommisjonen vil opprette et sosialt klimafond som skal kompensere sårbare grupper for økte utgifter. Fra før er det også etablert et overgangsfond under Green Deal, Just Transition Fund, som skal støtte omstilling i de regionene som vil stå overfor de mest krevende endringene. 

Her finner du faktaarket om rettferdig omstilling. 

CO2-grensetilpasningsmekanisme (CBAM) 

EU ønsker å innføre karbontoll på importerte produkter hvor risikoen for karbonlekkasje er størst. Hensikten er å verne europeisk industri mot konkurrenter som opererer i land med mindre offensiv klimapolitikk, samt hindre at aktører velger å flytte produksjon ut av EU for å slippe unna klimakrav. CBAM vil omfatte Norge, fordi vi er en del av kvotehandelssystemet. I første omgang skal CBAM gjelde for sement, stål, jern, aluminium, gjødsel og elektrisitet, dersom disse blir produsert uten utslippskostnader eller CO₂-avgift. På sikt kan også andre sektorer bli inkludert. Karbontollen skal innføres gradvis fra 2026, og skal være fullt operasjonell fra 2036. Produkter fra Norge og de andre EØS-landene er unntatt karbontollen.

Frikvoter for industrien vil bli gradvis avviklet frem mot 2036, når karbontollen er implementert for fullt. Dette var signalisert i forkant av Fit for 55-lanseringen, men den opprinnelige tidsrammen var kortere. Det nye forslaget skal gjøre det mulig for industrien å omstille seg før ordningene blir fjernet. CO2-kompensasjonen for kraftkrevende industri blir opprettholdt inntil videre, men kan bli faset ut etter hvert. Kommisjonen understreker at forslaget er i tråd med WTOs regler.

LO, Industri Energi, Fellesforbundet, Norsk Industri og NHO sendte en felles posisjon til regjeringen i mai, der de uttrykte bekymring over konsekvensene ved en eventuell avskaffelse av CO2-kompensasjon og frikvoter, særlig for norsk vannkraftbasert prosessindustri. I posisjonsnotatet understreket de at dagens ordninger fungerer bra, og viser til at et flertall i Europaparlamentet har gått imot å fjerne ordningen med frikvoter, og at CO2-kompensasjonen er godkjent i EU frem til 2030. Aktørene sendte et tilsvarende brev til EU-kommisjonen, der de ba om at CO2-kompensasjon og frikvoter ikke fjernes før et velfungerende alternativ er på plass. Regjeringen fulgte opp med et eget innspill til Kommisjonen, der de tok til orde for at ordningene bør bestå inntil en velfungerende grensetilpassingsmekanisme er på plass. Flere andre land har også sendt inn lignende kommentarer. Det ser dermed ut for at Kommisjonen har tatt til seg dette, og det er positivt at avviklingen vil skje gradvis over en tiårsperiode. 

Les Kommisjonens faktaark om CBAM her. 

Fornybardirektivet  

Andelen fornybar energi i det totale energiforbruket skal øke med 40% innen 2030. Det er en dobling fra dagens nivå. Energisektoren står for 75% av CO2-utslippene i EU, og andelen fornybar energi må øke betraktelig dersom man skal nå målet om 55% utslippskutt innen 2030, og klimanøytralitet i 2050. Kommisjonen foreslår spesifikke mål for energibruk innen transport, oppvarming/kjøling, bygg og industri. Sertifiseringssystemet for fornybart drivstoff skal også utvides, og her vil hydrogen bli inkludert. Direktivet er EØS-relevant.  

Les faktaarket her. 

Energieffektiviseringsdirektivet  

Energiforbruket i EU skal ned 9% innen 2030, og hvert medlemsland vil måtte kutte energiforbruket med 1,5% per år fra 2024 for å nå dette målet.  Likeledes må offentlig sektor renovere 3% av bygningene sine hvert år for å realisere målene i renoveringsstrategien Renovation Wave, som også skal skape flere arbeidsplasser og bekjempe energifattigdom.

Gjeldende energieffektiviseringsdirektiv er ikke innlemmet i EØS-avtalen enda, og er til behandling i EFTA. Det antas at det nye direktivforslaget vil være EØS-relevant. 

Les faktaarket om energi her.  

Energiskattdirektivet  

Kommisjonen vil utvide energiskattedirektivet til skipsfart og luftfart, og foreslår en minimumsavgift på flybensin og tungolje. Avgiftene skal fases inn over en tiårsperiode, fra 2023. I tillegg vil minimumsavgiften på bensin og gassoljer øke, og nasjonale unntak vil bli fjernet. Skattepolitikk er ikke en del av EØS-avtalen, og Norge vil derfor ikke bli direkte berørt av dette. Direktivforslaget kan derimot føre til endringer i statsstøtteregelverket, noe som da vil berøre Norge. 

Les faktaarket her.  

CO2-utslippskrav for person- og varebiler  

EU har et mål om at utslippene fra nye biler skal ned med 55% innen 2030 og 100% innen 2035, sammenlignet med 2021-nivå. Kommisjonen skriver at dette vil kunne resultere i at det ikke vil bli solgt nyregistrerte person- og varebiler med forbrenningsmotor fra 2035. Flere bilprodusenter har allerede varslet en sluttdato for salg av bensin- og dieselbiler i Europa.

Direktivet om etablering av en infrastruktur for alternative drivstoff  

For å sikre at bileiere kan lade eller fylle rent drivstoff over hele Europa, vil direktivforslaget kreve at medlemsstatene utvider ladekapasiteten og tilgangen på fyllepunkter for alternative drivstoff. De må også sette opp tilstrekkelige lade- og fyllestasjoner langs store motorveier: hver 60 km for elektrisk ladning langs kjernenettverket i TEN-T, og hver 150 km for hydrogenfylling langs kjernenettverket og det omfattende nettverket. Innen 2050 skal 16,3 millioner ladestasjoner være tilgjengelige.  

Les faktaarket om hydrogen her. 

Bærekraftig drivstoff til maritim sektor (FuelEU Maritime) og luftfart (ReFuelEU Aviation) 

Direktivet om infrastruktur for alternative drivstoff krever at skip og fly har tilgang til rent drivstoff i større havner og på flyplasser. FuelEU Maritime-initiativet setter en øvre grense for innholdet av klimagasser for drivstoff som brukes av skip som anløper europeiske havner. Dette skal fremme utplassering av bærekraftig drivstoff og nullutslippsteknologi. De mest forurensende skipstypene må bruke landstrøm eller andre nullutslippsløsninger når de ligger til kai. ReFuelEU Aviation forplikter drivstoffleverandører til å blande inn bærekraftig drivstoff i flydrivstoffet. 

Les faktaarket her. 

Utslipp og opptak av klimagasser fra arealbruk og skogbruk (LULUCF-forordningen) 

EU-kommisjonen foreslår nye krav til utslipp fra skog og landbruk, og setter et felles utslippsmål på 310 millioner tonn innen 2030. For å klare det, må medlemslandene øke sine karbonsluk. En egen skogstrategi er i skrivende stund rett rundt hjørnet, der ett av målene vil være å plante tre milliarder trær innen 2030. Det vil også komme endringer i kravene til bruk av biomasse. 

LULUCF-forordningen er innlemmet i EØS-avtalens protokoll 31 om samarbeid utenfor de fire friheter, og Norge deltar i regelverket for perioden 2021-2030. 

Les faktaarket her. 

Innsatsfordelingsforordningen 

Effort Sharing Regulation fastsetter hvor mye hvert enkelt medlemsland må redusere sine årlige klimagassutslipp fra sektorer som veg- og sjøtransport, bygg, landbruk og avfall. Forordningen tar hensyn til at medlemslandene har ulike forutsetninger, og utslippsmålene baserer seg på BNP per innbygger. Norge deltar i innsatsfordelingen for perioden 2021-2030. 

Mulighet for å påvirke 

Mange av forslagene er kontroversielle, og forhandlingene med Europaparlamentet og Rådet er ventet å bli utfordrende. Etter planen skal lovpakken tre i kraft innen to år. Det vil sannsynligvis gå minst ytterlige to år før regelverket blir avklart og eventuelt innlemmet i EØS-avtalen. Ansvaret for å følge opp lovpakken er fordelt mellom Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet. Kommisjonens forslag vil bli sendt på offentlig høring i Norge før regjeringen utarbeider egne posisjoner. Høringene for Fornybardirektivet og Energieffektiviseringsdirektivet er allerede åpne. Høringsfristen er 1. september for begge. Det er viktig at norske aktører benytter seg av denne muligheten til å påvirke utformingen av det endelige regelverket. Direktivene gjelder områder der Norge har ekspertise, og vil også påvirke viktige næringer og aktiviteter i vår region. VNB følger utviklingen tett, og vi vil oppdatere våre medlemmer fortløpende. 

Til høsten er det også ventet at EU vil legge frem forslag til revisjon av bygningsenergidirektivet, regelverk for å lette tilgangen for fornybare gasser i gassnettverket, og regelverk for reduksjon av metanutslipp i energisektoren.  

 

Les hele dokumentet ‘Fit for 55′ – delivering the EU’s 2030 climate target on the way to climate neutrality. 
Les Europakommisjonens pressemelding her.

Video: European Union, 2021