Heitor-rapporten: Horisont Europa må forenkles

I midten av oktober ble rapporten «Align, act, accelerate: Research, technology and innovation to boost European competitiveness» lansert. Den går under tilnavnet Heitor-rapporten, og er en midtveisevaluering av Horisont Europa-programmet. Rapporten er utarbeidet av en uavhengig ekspertgruppe, og prosessen har blitt ledet av den tidligere portugisiske ministeren for vitenskap, teknologi og høyere utdanning, Manuel Heitor.

En utbedring av EUs forskningsprogrammer

Ekspertgruppen har kommet med flere konkrete forslag som kan forbedre EUs forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont Europa. Gruppen anbefaler at disse forslagene blir implementert i siste fase av den inneværende programperioden (2021-2027), i tillegg til å utgjøre fundamentet for neste rammeprogram.

I hovedsak argumenterer gruppen for at EU kan bli mer konkurransedyktig og bærekraftig ved å øke investeringene og endre prosessene i EUs forsknings- og innovasjonsprogram.

Dette er ekspertgruppens forslag

1. Vedta en helhetlig tilnærming til forskning og innovasjon for å støtte EUs strategi om bedre konkurransekraft og en bærekraftig, digital økonomi.
2. Styrke Europas globale konkurransekraft ved å fremme virkningsfull forskning, innovasjon og oppskalering gjennom et sterkere rammeprogram for forskning.
3. Skape europeisk vekst gjennom en rekke tiltak med fokus på fremragende konkurransekraft, industriell konkurranseevne, samfunnsutfordringer og et sterkt økosystem for forskning og innovasjon.
4. Etablere en eksperimentell enhet for å teste nye innovasjonsprogrammer og evalueringsprosedyrer.
5. Styrke konkurransedyktigheten ved å utvide finansieringen av Det europeiske forskningsrådet, Det europeiske innovasjonsrådet og Marie Curie-ordningen for å tiltrekke topptalenter.
6. Opprette et råd for industriell konkurranseevne og teknologi for å styrke industrielle investeringer i forskning og innovasjon.
7. Opprette et europeisk råd for samfunnsutfordringer som skal ta opp viktige samfunnsspørsmål, tilpasse seg EUs strategiske prioriteringer, og samarbeide med både filantropiske partnere og sivilsamfunnet.
8. Bygge opp et inkluderende og attraktivt økosystem for europeisk forskning og innovasjon ved å sikre langsiktige investeringer, fremme universitetsallianser og oppmuntre til felles investeringer fra medlemslandene.
9. Forenkle programmet ved å redusere den administrative byrden, innføre smidigere finansiering og effektivisere søknadsprosessene.
10. Utvikle et program for innovative anskaffelser for å stimulere industriell skalering gjennom etterspørselsdrevne løsninger.
11. Fremme internasjonalt samarbeid og skreddersy partnerskap til spesifikke områder og globale geopolitiske hensyn.
12. Optimalisere innovasjon av flerbruksteknologi ved å administrere sivile og militære forskning- og innovasjonsprogrammer hver for seg, og dermed utnytte fordelene for nasjonal sikkerhet og sivile behov.

Kontekst og mottakelse av rapporten

Heitor-rapporten lanseres etter flere år med kritikk grunnet administrative byrder i Horisont Europa, og at avgjørelser om utlysninger og finansieringsprioriteringer i stor grad ligger hos Europakommisjonen. Ekspertgruppen tar tilsynelatende opp disse problemstillingene gjennom flere av anbefalingene.

Evalueringen av Horisont Europa kan knyttes til den nylige rapporten fra Mario Draghi om fremtiden til europeisk konkurransedyktighet. I denne høynivårapporten fremmet Draghi nødvendigheten av massive investeringer i innovasjon og forskning for å opprettholde Unionens velstand. Heitor-rapporten henviser ofte til Draghi-rapporten, og stiller seg eksplisitt bak Draghis anbefalinger. Blant annet støtter Heitor-rapporten visjonen om å opprette en «Research & Innovation Union».

Heitor-rapporten har ikke fått like mye oppmerksomhet som de tre høynivårapportene fra Draghi, Letta og Niinistö. Likevel vil rapporten være viktig for utformingen av etterfølgeren til Horisont Europa.

Det er hovedsakelig forslagene om opprettelsen av to nye europeiske råd, en eksperimentell enhet for testing av prosedyrer samt effektivisering av søknadsprosessene som har fått mest oppmerksomhet i media. Spesielt sistnevnte anbefaling kan bli viktig for aktører som ønsker å søke om midler i fremtiden.

Rapporten i sin helhet kan leses her.