Her er EUs vindkraftpakke

Den 24. Oktober presenterte Europakommisjonen en ambisiøs handlingsplan for land- og havbasert vindkraft. Det overordnede målet er å øke installert vindkraftkapasitet fra 204 GW i 2022 til hele 500 GW innen 2030.

I sin “State of the Union”-tale i september, la EU-kommisjonens president, Under Ursula von der Leyen, vekt på utfordringene Europas vindkraftindustri står overfor. Hun forpliktet seg til å sikre at fremtiden til vindkraft skal være «laget i Europa» og lovet en ny pakke for å støtte industrien. Med et mål om å nå minst 42,5% fornybar energi i den totale energimiksen innen 2030, trenger EU mer vindkraft til havs og på land. Samtidig står vindkraftindustrien overfor en rekke utfordringer. Dette inkluderer langsomme konsesjonsprosesser, mangel på råmaterialer, økte kostnader som følge av inflasjonen og internasjonal konkurranse.

Kommisjonen understreker i sin pressemelding at umiddelbar handling er nødvendig. For å nå målet med 500 GW vindenergi innen 2030, trenger vindkraftindustrien i Europa et betydelig løft. Vindkraftpakken består av seks fokusområder som skal svare på utfordringene:

Akselerere utbyggingen: Kommisjonen lanserer et «Accele-RES»-initiativ i samarbeid med medlemslandene. Initiativet har som mål å styrke digitalisering av konsesjonsprosesser og gi teknisk støtte til medlemsstatene. I 2022 ble det installert en rekordhøy andel vindkraft i Europa med 16 GW ny kapasitet. Dette tilsvarte en økning på hele 47% sammenlignet med 2021. Likevel er det godt under målet på 37 GW per år som er satt for å nå EUs 2030-mål for fornybar energi.

Forbedret anbud-design: Kommisjonen vil støtte medlemsland med en forbedret anbudsprosess som vektlegger kvalitative kriterier i større grad enn pris(kriterier). Kommisjonen understreker at miljømessige kriterier om langsiktig skalering og sirkulærøkonomi er sentralt. Oppfyllingen av kriteriene vil tilføre prosjekter kvalitetsutstyr samt sikre gjennomføring, skriver Kommisjonen i pressemeldingen. Anbudsdesignet bygger på eksisterende forslag fra «Net Zero Industry Act» og den nylige reformen av elektrisitetsmarkedet.

Adgang til finansiering og rettferdig global konkurranse er sentrale tiltak lagt frem i vindkraftpakken. Kommisjonen skriver at de vil lette tilgangen til EU-finansiering, mens den Europeiske Investeringsbanken (EIB) vil tilby garantier for å redusere risiko. Kommisjonen vil i tillegg overvåke urettferdig handelspraksis som favoriserer utenlandske produsenter og bruke EUs handelsavtaler for å sikre lik konkurranse.

EU sin satsing på vindkraft vil kreve mer kompetanse og arbeidskraft for å sikre utbygging, installering og forskning på feltet. Kommisjonen vil følge opp forslaget fra «Net Zero Industry Act» om å opprette et større partnerskap for «European Net-Zero Industry Skills Academies». Målet er å lære opp 100 000 arbeidere innen fornybar energi innen tre år etter lanseringen.

Kommisjonene har videre som mål å utvikle et «EU Wind Charter» i samarbeid med medlemslandene og vindkraftindustrien.  Hensikten er å bringe sammen nøkkelaktører i industrien innen utgangen av 2023 for et felles, frivillig initiativ. Dette initiativet vil konsentrere seg om en koordinert og rask gjennomføring av tiltakene fra Kommisjonen.

Vindkraftpakken samsvarer med regjeringens offshore-satsing

Havvind vil spille en nøkkelrolle i EUs framtidige klima- og energimål. Vindkraftpakken bygger på den eksisterende handlingsplanen for offshore fornybar energi fra 2020. I 2022 var EU sin samlede havvind-kapasitet på 16,3 GW. Det er enda lang vei til målet om en installert kapasitet på 111 GW innen 2030, satt av medlemslandene. Det betyr at den årlige installasjonsraten må tidobles fra nåværende 1,2 GW til 12 GW per år.

I en artikkel fra Teknisk Ukeblad forteller olje- og energiminister Terje Aasland at vindkraftpakken passer “som hånd i hanske” med norsk satsing på havvind. Ministeren peker på at nye kriterier i anbudsprosessen, som teknologiutvikling og bærekraft, er positivt for kommende havvindauksjoner i Norge. Kriteriene i anbudsprosessen er også viktige sett i sammenheng med EUs regler for statsstøtte. Sørlige Nordsjø II fikk nylig utsatt søknadsfrist til 15. november etter at regjeringen introduserte bærekraft som ett av flere nye minimumskrav i anbudet.

Stor satsing på havvind i Norge: Ambisjoner, utfordringer og bekymringer

Den norske regjeringen har ambisjoner om å bli ledende innen havvind og planlegger å tildele områder for produksjon av 30 GW innen 2040. Tallet tilsvarer 140 TWh, eller hele Norges energiforbruk i 2021 l. Samtidig viser en undersøkelse fra «The North Sea Investigations» at Norge ligger svært langt bak de andre Nordsjølandene når det gjelder utbygging av havvind. Statsbudsjettet for 2024 foreslår at 118 av totalt 148 millioner kroner satt av til havvind, skal gå til natur- og miljøkartlegging, samt til flere konsekvensutredninger for framtidig utbygging.

I en artikkel fra Fornybar Norge forteller bransjedirektør for havvind, Jon Evang, at ressursbehovet egentlig er dobbelt så stort som det regjeringen legger opp til. Dypt vann, kompliserte bunnforhold og naturområder for fisk og sjøfugler fører til omfattende og kostbare utredninger for havvind, ikke minst en dyr utbygging.

I september ba regjeringen Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) om å konsekvensutrede tre konkrete områder for utbygging av havvind som kan være aktuelle for utlysninger i 2025. Blant dem er Vestavind B (Vestland ), Vestavind F (Rogaland) og Sørvest F (Adger).

Samtidig utalte NVE-sjef Kjetil Lund i april, at havvind i Norge ikke er lønnsomt med dagens priser. Til E24 sier han at dersom det noen gang blir lønnsomt, vil det være langt fram i tid. NVE-sjefen mener at utbygging som tilsvarer regjeringens ambisjoner vil påvirke hele kraftsystemet og at det vil kreve omfattende nettinvesteringer på land. I Norge blir utbygging av kraftnettet finansiert gjennom nettleie fra husholdninger og næringslivet, ikke gjennom statsbudsjettet.

Olje- og energiministeren svarte på spørsmål fra NTB at Regjeringen tar hensyn til at industrien skal drive innovasjon, teknologiutvikling og industrialisering for å drive ned kostnadene. Han understreker at NVEs rapport tilsier at realiseringen av havvindsatsingen er fullt oppnåelig, selv med utfordrende priser.

Selv om Norge og EU planlegger hurtigere konsesjonsprosesser og omfattende utbygging, er miljøorganisasjoner bekymret for at lokale myndigheter og innbyggere ikke vil bli hørt. Nettverket av en rekke klima- og miljøorganisasjoner i EU, The European Environmental Bureau (EEB), ønsker på den ene siden vindpakken velkommen. Samtidig mener de at forhastede konsesjoner og liten grad av innbyggerdeltakelse skaper grobunn for motstand og forsinkelser.

EU sin vindkraftpakke vil kunne bidra til å akselerere omstillingen, men suksessen vil avhenge av en balanse mellom innovasjon, kostnad, lokalt engasjement og bærekraftig praksis.

Les mer:

Vindkraftpakken

Pressemeldingen til Europakommisjonen

Offshore Renewable Energy Strategy