Oppsummering av EU-toppmøtet 29. – 30. oktober

Lisboa-traktaten og neste måneds klimatoppmøte i København var de sentrale sakene da stats- og regjeringssjefene i EU møttes i Det europeiske råd 29. og 30. oktober.

Lisboa-traktaten
Det ble bestemt at Tsjekkia får full ”opt-out” (unntak) fra charteret om grunnleggende rettigheter – slik Polen og Storbritannia fikk i 2007. Dette unntaket var et av kravene Tsjekkias president, Vaclav Klaus, fremmet i forkant av toppmøtet – blant annet begrunnet i eventuelle eiendomskrav fra de såkalte Sudettyskerne som ble utvist fra Tsjekkoslovakia etter andre verdenskrig.

Unntaket bidro til at Klaus 3. november 2009 ratifiserte Lisboa-traktaten. “Signaturen hans avslutter en altfor lang periode med institusjonelt fokus innen EU. Det åpner for en mer demokratisk, transparent og effektiv union.” Dette uttaler den svenske statsministeren, og president for det svenske formannskapet i EU – Fredrik Reinfeldt (EUObserver). Europakommisjonens president, José Manuel Barroso, uttalte videre at det nå er helt klart at Lisboa-traktaten snart trer i kraft.

Neste trinn i prosessen er et ekstraordinært toppmøte for å få på plass juridiske detaljer og de siste politiske avgjørelsene for at Lisboa-traktaten skal kunne implementeres. Dette møtet avholdes sannsynligvis 19. november. EU kommer parallelt til å jobbe med oppgaven med å utpeke nye kommisjonsmedlemmer, og å fortsette prosessen med å finne den beste kandidaten for den nye stillingen som ”EUs utenriksminister”- og visepresident i Europakommisjonen.

Klimatoppmøtet i København
Når det gjelder klimafinansiering var det harde forhandlinger under toppmøtet. Europakommisjonen, Det svenske formannskapet i EU, de nordiske landene og Storbritannia mente det ville være fordelaktig å gå ut med spesifikke tall for EUs bidrag til global finansiering for å hjelpe verdens minst utviklede land i kampen mot klimaendringene. Tyskland, støttet flere av de Øst-europeiske landene ledet gruppen som ønsket å avvente spesifikke forpliktelser før det er klart hva andre vil bidra med – noe vi får indikasjoner på etter denne ukens toppmøtet mellom EU og USA i Washington.

Kompromisset ble at toppmøtet sluttet seg til de anslag og vurderinger som lå i Kommisjonens finansieringsmelding, altså et mandat om å forhandle om en ny klimaavtale ut i fra en forutsetning om et samlet behov for finansielle strømmer til utviklingsland for klimatiltak på 100 milliarder euro per år i 2020. ”Det vil være behov for 22-50 milliarder euro per år i internasjonal bistand, resten skal dekkes av nasjonale kilder og gjennom det internasjonale karbonmarkedet”. Dette skriver Den Norske EU-delegasjonen på sine nettsider. 

På tross av finanskrisen presiserte Reinfeldt at EU fremdeles innehar en sterk forhandlingsposisjon før klimatoppmøtet. Det svenske formannskapet berømmes forøvrig for solid forarbeid for å ha sikret resultater på de to hovedområdene for dette toppmøtet.

Mer fra toppmøtet hos European Policy Centre.