Luxembourg tok som planlagt over formannskapet i EU 1. juli 2015, etter Latvia. De neste 6 månedene vil derfor Luxembourg lede møtene i det Europeiske Rådet, og i forbindelse med overtakelsen har de offentliggjort deres plan for Rådet for det gjenværende halvåret. Les mer
Ett av de store målene for Junckers kommisjon i den kommende perioden er å ferdigstille et frihandelsområde som innlemmer USA. Dette transatlantiske handels- og investeringspartnerskapet forkortes til TTIP. Mye har vært skrevet og ment om hvilken effekt dette kan ha for norske interesser, særlig fiskerisektoren blir nevnt som en næring som en slik avtale kan bli utslagsgivende for. Forrige uke ble en rapport utarbeidet av Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) publisert, med både positive og mer utfordrende momenter.
Norske forbrukere er stort sett godt vant når det gjelder regelverk for retur av innkjøpte varer som man ikke ønsker å beholde. Mange butikker har lang frist for retur av varer og tar i mot retur uten store innvendinger. I Europa er det store variasjoner når det gjelder retur av varer som er kjøpt i butikk eller over internett. EU har nå lansert et regelverk som skal ivareta forbrukernes rettigheter på en bedre og mer ensartet måte. Endringene som nå innføres gjelder i stor grad handel over internett, slik at forbrukernes rettigheter også skal ivaretas i den sammenheng. Reglene skal altså være en fordel for både forbrukeren – da det gjør det lettere å vite hva man har krav på som forbruker. Samtidig bidrar et ensartet regelverk til at konkurranse foregår på like vilkår for de som selger varer i butikk eller på internett.
Regjeringen vil delta i EUs digitale indre marked. Dette innebærer å utbygge en felles indre infrastruktur innenfor arbeidsliv, helse, justis, utdanning og næringsliv skriver Kommunal- og moderniseringsdepartementet i en pressemelding.
Arbeidsprogrammet som er lagt frem av Regjeringen er et redskap for å drive systematisk innsats opp mot EU i saker som omfatter norske interesser. Den norske påvirkningskraften er størst i den tidlige fasen av politikkutformingen i EU, og det er viktig at vi er observante her.
Det nærmer seg utlysningsfrist for flere av prosjektmulighetene innen kulturfeltet som finnes gjennom EØS-midlene. Kulturrådet er norsk kontaktpunkt og de har laget en oversikt over kommende frister og aktuelle utlysninger, samt nyttig informasjon for alle som er interessert i å vite mer om kulturprosjekter gjennom EØS-midlene.
Gjennom EØS-avtalen har EFTA landene forpliktet seg til å innføre EU direktiver og forordninger som regnes som EØS-relevant. Prosessen fra lovforslaget fremmes i Europakommisjonen, til det blir tatt inn i EØS-avtalen er ofte tidkrevende, og nå kan man følge prosessen på nettet.
Gjennom EØS-midlene bidrar Norge til å redusere økonomiske og sosiale forskjeller, samt å styrke samarbeid med 16 av EUs minst velstående EU land. Nå er det mulig å inngå samarbeid med Litauen.
Kroatias deltakelse i EØS-avtalen er viktig for norsk næringsliv, da det innebærer adgang til det kroatiske markedet på lik linje med EU-land. EFTAs frihandelsavtale med Kroatia oppheves og for å kompensere for dette har Norge og EU blitt enige om en økt tollfri kvote.
Det er nå lyst ut over 175 millioner kroner gjennom EØS-midlene til et forskningsprogram mellom Romania og Norge. Norges forskningsråd er involvert i programmet fra norsk side og både grunnforskning og anvendt forskning kan få støtte.