I et brev fra justis- og innenriksministere i henholdsvis Nederland, Storbritannia, Tyskland, Østerrike og det irske formannskapet sommeren 2013, uttrykte ministrene uro angående fri bevegelse av personer i EU, i forhold til utnyttelse av nasjonale velferdsordninger.
KS publiserte denne uken sin halvårige oversikt over aktuelle saker i EU/EØS med innvirkning på norsk kommuner og fylker, ”På gang i EØS”. Denne tar for seg nytt regelverk, endringer i eksisterende regelverk og nye samarbeidsprogrammer.
Europakommisjonen lanserte 11. oktober en høring om hvordan man best kan styrke forbrukerrettigheter over landegrensene i Europa. Europakommisjonen er i ferd med å gjennomgå forbrukersamarbeidsforordningen, som skal sikre at alle innbyggerne i EU har de samme rettighetene, uansett hvor eller hos hvem de har handlet. De ønsker derfor i den forbindelse innspill fra forbrukerne på hvordan disse rettighetene kan bedres.
Gjennom EØS-midlene søker skoler og utdanningsinstitusjoner i Slovenia og Estland europeiske samarbeidspartnere, deriblant norske partnere til prosjekter som omhandler skolesamarbeid. Det er fortløpende søknadsfrister og partnere kan bli innvilget støtte frem til 30. april 2014. Her kan du lese mer om utlysningene, de relevante partnerne og søknadsprosedyrer.
EØS-midlene er Norges bidrag til å utjevne økonomiske og sosiale ulikheter i 15 av EUs minst velstående medlemsland. I perioden 2007-2014 er det totalt 1788,50 millioner euro som deles ut. EØS-midlene gir Norge en mulighet til å delta i internasjonalt samarbeid og utøve innflytelse i Europa, og for at partnerskapet skal være vellykket kan er det viktig med veiledning og god informasjon rundt søknadsprosedyrene.
Torsdag 11. september fremmet Europakommisjonen forslaget til opprettelsen av et europeisk indre marked for telekommunikasjon. Planen Europakommisjonen presenterte, blir sett på som den mest ambisiøse planen for telekommunikasjon på 26 år.
Vest-Norges Brusselkontor deltok 26.august på det første møtet i ”tidlig varslingsgruppa” som er et initiativ fra Utenriksdepartementet, som oppfølging av Europameldingen (Meld. St. 5, 2012-2013). Målet med gruppens arbeid er å peke ut viktige EU-saker for Norge, slik at det kan jobbes proaktivt og målrettet med disse i norsk sammenheng på et tidlig tidspunkt. Medlemmene i tidlig varslings gruppen, er partene i arbeidslivet, KS og de norske regionkontorene i Brussel. Utover høsten vil det bli utarbeidet en liste over prioriterte saker som vil bli samkjørt med departementenes prioriteringer for så å lage en kort prioriteringsliste. Listen vil så bli brukt i forbindelse med regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker for 2014. Vest-Norges Brusselkontor tror dette vil være en viktig arbeidsmåte for enda bedre å kunne fremme regionens interesser i Europa.
Utenriksdepartementet (UD) publiserte nylig en brosjyre kalt ”EØS: Handlingsrom og innflytelse” på sine nettsider. Formålet med denne brosjyren er å bistå norsk statsforvaltning i dens utnyttelse av handlingsrommet i EØS-avtalen og øvrige avtaler Norge har med EU. På den måten vil Norges innflytelse kunne styrkes.
Fra 1. januar 2014 vil Latvia bli det 18. EU-landet som er en del av eurosonen. EUs finansministre godkjente Latvias søknad på et møte i Brussel 9. juli, og Europaparlamentet ga sin tilslutning under sin plenumssamling i Strasbourg i forrige uke.
I en resolusjon vedtatt av Europaparlamentet under deres plenumssesjon i Strasbourg forrige uke, tar EUs folkevalgte organ avstand fra de økte tollsatsene som ble lagt på enkelte landbruksvarer fra EU, av den norske regjeringen fra 1. januar i år. Tolløkningen kom som en følge av en overgang fra kronetoll til prosenttoll. I følge Parlamentets resolusjon er dette et proteksjonistisk tiltak som hindrer handel mellom EU og Norge. I resolusjonen står det også at dette er et klart brudd på EØS-avtalen. Her refererer de til artikkel 10 i EØS-avtalen som sier at ”toll på import og eksport og avgifter med tilsvarende virkning skal være forbudt mellom avtalepartene”.