Tjenestedirektivet

/i /av

Regjeringen oversendte 24. april et lovforslag til Stortinget om å gjennomføre tjenestedirektivet i norsk rett. Dette skjedde etter at Stortinget 23. april samtykket til at tjenestedirektivet skal innlemmes i EØS-avtalen. Dersom lovforslaget godkjennes skal tjenestedirektivet implementeres gjennom en generell tjenestelov som skal dekke hele direktivets anvendelsesområde. Fristen for å gjennomføre tjenestedirektivet er 28. desember 2009, og Regjeringen tar sikte på at loven skal tre i kraft fra dette tidspunkt. Tjenestedirektivet og den nye tjenesteloven kan ifølge KS’ nettsider påvirke kommunesektoren (kommuner og fylkeskommuner) på fire hovedområder: Som arbeidsgiver, tjenesteleverandør, myndighetsutøver og forvaltningsorgan. KS informerer videre om at grensekryssende helsetjenester er tatt ut av direktivet, at norsk arbeidsrett ikke blir berørt, og at offentlig tjenester i liten grad blir berørt.

Mer om tjenestedirektivet på Regjeringen.no, på KS’ nettsider, og hos Den Norske EU-delegasjonen.

Forhandlinger om nye EØS-bidrag for perioden 2009-2014

/i /av

Siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994, har Norge bidratt til å redusere sosiale og økonomiske ulikheter i EØS-området. De nåværende EØS-finansieringsordningene utløp 30. april, og Norge er nå i sluttfasen i forhandlingene om det nye økonomiske rammeverket for perioden 2009-2014. I den halvårlige redegjørelsen om viktige EU- og EØS-saker sier utenriksminister Jonas Gahr Støre; ”Forhandlingene har både dreid seg om nivået på fremtidige bidrag, hvilke land som skal motta penger, hva pengene skal brukes til og hvordan de skal forvaltes”. EU ønsker en betydlig økning for den neste perioden, men Norge står fast ved at dagens bidrag er betydelig og sjenerøst. Løsningen i forhandlingene ligger i å finne fram til en samlet pakke som alle parter kan akseptere. En slik pakke vil også omfatter også kompromissløsninger på saker utenfor EØS-avtalen, som for eksemplel markedsadgang for fisk. Dette er med å komplisere forhandlingene.

Les kommentarer til denne saken, og om andre EU- og EØS-saker, i utenriksministerens halvårlige redegjørelse på Utenriksdepartementets nettsider.

Viktige EU- og EØS-saker siste halvår

/i /av

Du finner utenriksminister Jonas Gahr Støres halvårlige redegjørelse for Stortinget om viktige EU- og EØS-saker på Utenriksdepartementets nettsider. Redegjørelsen tar blant annet for seg tema som økonomi, helse, miljø, klima, energi, EØS-avtalen, nordområdepolitikk og sikkerhetspolitikk.

Forbrukerombudet seiret mot iTunes

/i /av

Det norske Forbrukerombudet, støttet av den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC og EU, seiret mot Apple i kampen mot kopisperren i Apples iTunes Store. ”Dette er en historisk dag for verdens forbrukere”, sier forbrukerombud Bjørn Erik Thon. Thon uttaler videre at dette er banebrytende, og at markedet nå vil åpne seg opp og gi forbrukerne større valgfrihet når det gjelder valg av avspiller. Les denne saken på Den Norske EU-delegasjonens sider.

EU vurderer forbud mot plasma-TV’er

/i /av

EU vurderer forbud mot de energikrevende plasma-TV’ene melder VG-nett. Forslaget om forbud kommer etter at størrelsen på TV’er har økt betraktelig de siste årene. Ved normal drift bruker en 42 tommers plasma-TV 822 kWh hvert år, mens en LCD-TV klarer seg med 350 kWh. Ironisk nok bruker begge disse nyere teknologiene mer energi enn sin pensjonerte kollega bilderørs-TV’en. En tilsvarende bilderørs-TV bruker 322 kWh per år. Stadig bedre LCD-teknologi fører til at LCD-TV’en i dag er en reell utfordrer til plasma-TV’en – også teknologisk. Hele denne saken i VGs nettutgave.

Enklere prosedyrer for godkjenning av statsstøtte

/i /av

EU-kommisjonen ønsker å forenkle prosedyrene for godkjenning av offentlig støtte til private bedrifter for å få en raskere behandling av denne typen av saker. I et notat legger kommisjonen frem en ”best practice code”, en skisse til saksbehandlingsprosedyrer som medlemslandene blir anbefalt å følge i denne typen av saker. Den vil gi en mer omfattende behandling av støttesaker på statlig nivå, men vil gi raskere avgjørelser på EU-nivå. Mer om denne saken på regjeringen.no.

EØS-avtalen 15 år

/i /av

1. januar 2009 var det 15 år siden EØS-avtalen trådte i kraft. EØS-avtalen regulerer handel og andre økonomiske forhold mellom EU og tre av de fire EFTA landene, hovedsakelig ved å gi Island, Liechtenstein og Norge tilgang til å operere i EUs indre marked – et marked bestående av mer enn 500 millioner mennesker. For å opprettholde EØS som et homogent juridisk område har avtalen blitt oppdatert en rekke ganger. Siden 1994 har mer enn 6000 rettsakter blitt lagt til avtalen. Les mer om EØS-avtalen på EFTAs nettsider.

Norge har tjent 50-70 milliarder i året på EØS

/i /av

Kommjonens regnestykke brukes som et tungtveiende argument for at Norge bør øke sitt EØS-bidrag til økonomisk og sosial utjevning i de mindre velstående landene i EU. EU-kommisjonen møtte Norge og de to andre EØS-landene Liechtenstein og Island hadde nylig nytt forhandlingsmøte om en forlengelse av EØS-bidraget, som går ut 30. april neste år.

Ifølge Kommisjonens innlegg da forhandlingene startet i september, mener de at Norges årlige BNP har økt med 6-8 milliarder euro, altså mellom 50 og 70 milliarder kroner etter dagens kurs, som en direkte følge av at man har fått være med i EUs indre marked. Les artikkelen på denne saken hos VG.