EU vurderer forbud mot plasma-TV’er

EU vurderer forbud mot de energikrevende plasma-TV’ene melder VG-nett. Forslaget om forbud kommer etter at størrelsen på TV’er har økt betraktelig de siste årene. Ved normal drift bruker en 42 tommers plasma-TV 822 kWh hvert år, mens en LCD-TV klarer seg med 350 kWh. Ironisk nok bruker begge disse nyere teknologiene mer energi enn sin pensjonerte kollega bilderørs-TV’en. En tilsvarende bilderørs-TV bruker 322 kWh per år. Stadig bedre LCD-teknologi fører til at LCD-TV’en i dag er en reell utfordrer til plasma-TV’en – også teknologisk. Hele denne saken i VGs nettutgave.

Enklere prosedyrer for godkjenning av statsstøtte

EU-kommisjonen ønsker å forenkle prosedyrene for godkjenning av offentlig støtte til private bedrifter for å få en raskere behandling av denne typen av saker. I et notat legger kommisjonen frem en ”best practice code”, en skisse til saksbehandlingsprosedyrer som medlemslandene blir anbefalt å følge i denne typen av saker. Den vil gi en mer omfattende behandling av støttesaker på statlig nivå, men vil gi raskere avgjørelser på EU-nivå. Mer om denne saken på regjeringen.no.

EØS-avtalen 15 år

1. januar 2009 var det 15 år siden EØS-avtalen trådte i kraft. EØS-avtalen regulerer handel og andre økonomiske forhold mellom EU og tre av de fire EFTA landene, hovedsakelig ved å gi Island, Liechtenstein og Norge tilgang til å operere i EUs indre marked – et marked bestående av mer enn 500 millioner mennesker. For å opprettholde EØS som et homogent juridisk område har avtalen blitt oppdatert en rekke ganger. Siden 1994 har mer enn 6000 rettsakter blitt lagt til avtalen. Les mer om EØS-avtalen på EFTAs nettsider.

Norge har tjent 50-70 milliarder i året på EØS

Kommjonens regnestykke brukes som et tungtveiende argument for at Norge bør øke sitt EØS-bidrag til økonomisk og sosial utjevning i de mindre velstående landene i EU. EU-kommisjonen møtte Norge og de to andre EØS-landene Liechtenstein og Island hadde nylig nytt forhandlingsmøte om en forlengelse av EØS-bidraget, som går ut 30. april neste år.

Ifølge Kommisjonens innlegg da forhandlingene startet i september, mener de at Norges årlige BNP har økt med 6-8 milliarder euro, altså mellom 50 og 70 milliarder kroner etter dagens kurs, som en direkte følge av at man har fått være med i EUs indre marked. Les artikkelen på denne saken hos VG.