Europa 2020-strategien legger vekt på at økonomien skal bevege seg i en mer ”grønn” retning. Dette innebærer satsning på områder som fornybar energi, landbruk, vannbruk og søppelhåndtering. Transport, turisme og skogdrift er også områder som det skal satses på for å bli mer ”grønn”.
EFTAs overvåkingsorgan, ESA, bestemte nylig at Norge kan forsette sin statsstøtte til bioenergi, med et budsjett på 60 millioner kroner for 2014. Statsstøtte til bioenergi ble opprinnelig godkjent I 2009. Målet med denne ordningen er å øke produksjonen og bruken av fornybar energi til oppvarming, og dermed redusere utslipp av CO2 og andre klimagasser.
Les mer på EFTA sine sider her
Tirsdag 11.februar deltok Vest-Norges Brusselkontor på et seminar om gjenvinning av plast på Norway House. Arrangementet var i regi av EU-delegasjonen og European Policy Center (EPC). Innleder på arrangementet var Norges klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft, som etterlyste konkrete mål for gjenvinning av plast i Europa.
Tirsdag 11.februar deltok Vest-Norges Brusselkontor på et seminar om gjenvinning av plast på Norway House. Arrangementet var i regi av EU-delegasjonen og European Policy Center (EPC). Innleder på arrangementet var Norges klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft, som etterlyste konkrete mål for gjenvinning av plast i Europa. Les mer
Europakommisjonen la 22. januar fram sitt forslag til ny klima- og energipolitikk i EU for 2020-2030. Kommisjonen la fram en grønnbok for den framtidige politikken i mars i fjor, som har vært ute på høring, og det er denne som nå danner grunnlaget for forslaget som ble lagt fram i forrige uke. Norge kom også med innspill til denne før jul.
Gjennom EØS-avtalen er Norge tett knyttet opp mot EU når det gjelder klima- og miljøpolitikk. Klima- og miljødepartementet har publisert en strategi for sitt påvirkningsarbeid overfor EU i 2014. Regjeringen legger i sin plattform opp til en mer proaktiv politikk for å ivareta norske interesser i EU/EØS-arbeidet, og det er med bakgrunn i denne at strategien har blitt utarbeidet. Målet for strategien er å kunne ”medvirke i utformingen av EUs miljøpolitikk på et tidlig stadium”, og samtidig ”bidra til en ambisiøs miljøpolitikk i Europa”.
Europakommisjonen la mandag 20.januar frem en plan for utviklingen av sektoren for fornybar havenergi. En sentral faktor i planen er etableringen av et energiforum for samarbeid og kapasitetsbygging innen 2016, med gjennomføring i 2020.
EU estimerer at over 400 000 innbyggere i unionen døde for tidlig som følge av luftforurensing. Det er barn, eldre og personer med astma og lignende sykdommer som tar størst skade av denne forurensingen. De helsemessige skadene alene som følge av forurensingen estimerer EU til å ligge mellom 330-940 milliarder euro. De økonomiske tapene kommer blant annet fra tapte arbeidstimer som følge av sykemeldinger og kortere levetid samt økte medisinske kostnader. Luftforurensing er et internasjonalt problem da klima ikke er avgrenset til hvert enkelt land og krever derfor internasjonal lovgivning. Tidligere EU-lovgivning har ført til en kraftig reduksjon av enkelte miljøfarlige stoffer slik som svoveldioksid, bly og karbonmonoksid, men for høye nivåer av for eksempel svevestøv og ozon er et stort problem for levestandarden og miljøet.
Det høye forbruket av plastikkposer i Europa er en stor miljøutfordring og europakommisjonen presenterte nylig en 4-årig plan som skal redusere bruken. I 2010 ble det i gjennomsnitt brukt 98,6 milliarder plastikkposer i Europa.
I oktober 2012 la Europakommisjonen frem forslag om et nytt miljøhandlingsprogram, og ble etter mange runder med diskusjoner vedtatt av medlemslandene i juni 2013. Det nye programmet «Living well within the limits of our planet» vil ha direkte konsekvenser for Norge da det vurderes innlemmet i EØS-avtalen.