Norge produserer mer søppel per innbygger enn noe annet land i Europa…

/i /av

En undersøkelse fra Eurostat (tall fra 2007) viser at hver nordmann i gjennomsnitt produserer 824 kilo søppel i året – klart mest i Europa. Til sammenligning produserer våre skandinaviske naboer Sverige og Danmark henholdsvis 518 og 801 kilo søppel, mens EU-27 i snitt produserer 522 kilo per innbygger. Tsjekkia kommer best ut i undersøkelsen – med 294 kilo avfall per person i gjennomsnitt. Tabellen disse tallene er hentet fra finner du hos European Environment Agency.

… men vi er gode på gjenvinning
”Statistikken avspeiler lommeboken vår”, siteres fagrådgiver Olaf Brastad i Bellona på VG.no. ”Vi kjøper og kaster veldig mye, men vi skal huske på at vi også er blant de beste til å gjenvinne”. Tallene fra Eurostat tar for seg såkalt kommunalt søppel – og holder dermed avfall fra landbruk og industri utenfor. Søppel som tas hånd om av private aktører er heller ikke tatt høyde for.

ENKL-planen, energi- og klimaplan for Norge

/i /av

Norges klimamål fram til 2020 vil koste i underkant av én prosent av statsbudsjettet, skriver EBL (Energibedriftenes Landsforening) på sine nettsider 20. mars.

EBL har i samarbeid med Handelshøyskolen BI og SINTEF Energiforskning utarbeidet den såkalte ENKL-planen som beskriver ni tiltak som vil oppfylle de norske klimaforpliktelsene. Planen, som oppfyller målene i Stortingets klimaforlik fra 2008 og kravene Norge kan forvente å få når EUs energi- og klimapakke (EU 20-20-20) blir implementert i norsk lov, omfatter klimautslipp, strøm, varme og drivstoff.

”Vår hovedstrategi for å nå energi- og klimamålene er å fase ut olje og gass av Norges energibruk så raskt som mulig og erstatte den fossile energien med fornybar energi, vann- og vindkraft og bruk av biomasse – ved, flis og pellets – og avfall. På den måten kan vi både redusere utslippene av klimagasser, som Klimaforliket krever, og øke andelen fornybar energi som EU 20-20-20 krever,” heter det i rapporten.

Videre skriver forfatterne; ”Norge har ubenyttede ressurser innen vannkraft, vindkraft og bioenergi. Sammen med økt trykk på energieffektivisering er det mulig å dekke det økte behovet for fornybar energi når vi faser ut fossil energi.”

Klimatiltak:
o Fase ut all oljefyring.
o Elektrifisere 20 prosent av personbilparken.
o Elektrifisere 25 prosent av olje og gassvirksomheten offshore.
o Installere karbonfangst og lagring på seks industrielle punktutslipp.
o Intensivere arbeidet med energieffektivisering på noen spesifiserte områder.

Energitiltak:
o Øke produksjonen av fornybar strøm med 2 TWh el/år.
o Øke produksjonen av fornybar varme med 3 TWh varme/år – i hovedsak med varmepumper, biomasse og avfall.
o Produsere 250 000 tonn biodrivstoff per år i Norge og importere like mye.
o Bygge ut 12TWh el/år som i perioden fram til 2020 hovedsakelig vil gå til eksport.

Les mer om ENKL-planen på EBLs nettsider.

Informasjon skal bidra til reduksjon av bygningers energiforbruk

/i /av

Bygninger står for 40 prosent av det totale energiforbruket i Europa, og følgelig er reduksjon av bygningers energiforbruk helt sentralt for at EU skal nå sine energisparingsmål. Europakommisjonen lanserte 16. juni internettsiden BUILD UP, som skal være et verktøy for informasjonsutveksling om reduksjon av bygningers energiforbruk. Nettsiden skal inneholde informasjon og gode eksempler for kutt i energiforbruket, samt oppdatere markedet om det juridiske rammeverket.

”The BUILD UP web portal will enable anyone from home owners to builders to look up and share best practice and information”, sier EUs energikommissær – Andris Piebalgs. “BUILD UP can be an extremely useful tool to improve building performance”.

Europakommisjonen mener det fremdeles er potensiale for betydelig kostnadseffektiv energisparing. Ved å energieffektivisere bygninger kan vi spare energi tilsvarende 60-80 millioner tonn olje per år innen 2020.

Mer om denne saken i Europakommisjonens pressemelding og på BUILD UP.EU.

EUs posisjoner til de internasjonale klimaforhandlingene i København

/i /av

EUs miljøvernministre møttes 21. oktober i Luxembourg for å diskutere EUs posisjoner til de internasjonale klimaforhandlingene i København, særlig behandling av overskuddskvoter av CO2. Dette skriver Den Norske EU-delegasjonen på sine nettsider. Andre saker på agendaen var miljøeffektiv økonomi, skipsopphugging, revisjon av regelverk om elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) og kjemikalier i EE-produkter (RoHS), og finansiering av klimatiltak i utviklingsland.

Resultatene av møtet, oppsummert av miljørådene Knut F. Kroepelien og Henrik H. Eriksen ved Den Norske EU-delegasjonen, finner du her.

Oversikt over lokale- og regionale tiltak mot klimaendringene: Energi

/i /av

I samarbeid med europeiske partnerregioner bidrar Vest-Norges Brusselkontor med gode eksempler på lokale- og regionale tiltak mot klimaendringene. Samarbeidet bygger videre på Open Days-konglomeratet «Sustainable Energy Regions» fra 2008 – og presenterer en database med over 50 kasus, hvorav seks kommer fra Vest-Norge.

Våre samarbeidspartnere er Castilla y Léon (Spania), Central Denmark (Danmark), East England (Storbritannia), England’s North West (Storbritannia), Kärnten (Østerrike), Moravia (Tsjekkia) og West Finland (Finland).

Trykker du på lenken under kan du lese mer om blant annet passivhus i Bergen, fjordvarme i Sogn og Fjordane og vindenergi på Smøla – i tillegg til 50 andre lokale- og regionale tiltak mot klimaendringene.

Du finner kasusoversikten her.

ESA konkluderer at regjeringens forslag om CO2-avgift er i strid med EØS-avtalen

/i /av

For å hindre at bruk av fossil gass til oppvarmingsformål for boliger og næringsbygg utkonkurrerer mer miljøvennlige alternativer; foreslo regjeringen, i tråd med Soria Moria-erklæringen, en avgift på ca 4,2 øre per kWh fossil gass. I juli fastslo ESA at dette forslaget er konkurransevridende.

 

Les ESA sin pressemelding her.

 

 

ESA støtter tilskuddsordningen for miljøvennlige oppvarmingsalternativ

/i /av

I juli konkluderte Kontrollorganet ESA at den norske tilskuddsordningen, hvor husholdninger kan få støtte til innkjøp av installasjoner for alternativ oppvarming, er i samsvar med EØS-avtalen. Dette betyr at ESA avviste klagen fra Varmeprodusentenes Forening om at vedovner burde også falle innunder støtteordningen.

 

Les mer om innvendinger til avgjørelsen og bakgrunn for saken.

Les ESA sin pressemelding.

 

Nytt miljøvennlig EU-bygg

/i /av

Ferdig i 2013, med solpanel på taket og renseanlegg for regnvann, blir det nye «Residence Palace» klart for bruk. Her møtes alle EU-ledere, ministere og delegasjoner jevnlig. Bygget tar sitt navn fra det nåværende Art Deco-bygget hvor «International Press Centre» holder til. Det eksisterende historiske bygget skal renoveres og inkorporeres i det nye komplekset. Idag møtes EU-toppene i nabohuset «Justus Lipsius», som er blitt ikke har kapasitet til å inkludere alle de nye EU-landene.

Les mer.

Nødvendig med bindene utslippsbegrensninger for kraftverk

/i /av

En ny rapport utarbeidet av en rekke miljøvernorganisasjoner, deriblant Bellona Europe, peker på at utslipp av drivhusgasser fra store kraftverk kan reduserers med mer enn 66 prosent innen 2020 dersom utslippsbegrensninger blir innført mellom 2010 og 2020. Rapporten bygger på en undersøkelse utført av Ecofys. I en artikkel hos EurActiv 14. januar uttaler Stephan Singer, sjef for WWFs globale energiprogram; ”at bindene utslippsgrenser for kraftverk vil være nødvendig for å skape investeringer i fornybar energi, energieffektivisering og karbonfangst- og lagring.” Hensikten er også å unngå etablering av flere sterkt forurensende kullkraftverk, noe dagens EU-regelverk ikke setter noen stopper for. Polen som et eksempel dekker i dag hele 90 prosent av sitt elektrisitetsbehov gjennom kullkraft. Les mer om denne saken her.

EU og gass

/i /av

1. januar i år kuttet Russland sin gasstilførsel til Ukraina på grunnlag av en uoverensstemmelse over betaling. Denne krangelen førte til at deler av Europa feiret ortodoks jul (7. januar) uten gass, ettersom Romania, Bulgaria, Hellas, Makedonia, Serbia og Kroatia mistet gasstilførsel 6. januar. Andre Sentral- og Vest-europeiske stater mistet også store deler av sine gasstilførsler. En liknende gasskrangel som dagens oppstod også i 2006, stadig mellom Russland og Ukraina. Selv om partene nå er kommet til enighet om å åpne gasslinjene, videreføres det problematiske forholdet mellom Russland (Gasprom) og Ukraina (Naftogaz Ukrainy).

Som følge av gasskrisen i 2006, ble det i EU fortgang i utviklingen av felles energistrategier. Russland har lenge arbeidet for å styrke sin markedstilgang til Europa, spesielt knyttet til gassledningsprosjekter. I 2006 kom Russland og Tyskland til enighet om ”Nord Stream” gassledningsprosjektet som går under Østersjøen og direkte til Tyskland. I 2008 signerte Hellas en avtale med Russland om en ”South Stream” gassledning som årlig skal pumpe 30 milliarder kubikkmeter russisk gass til Europa, og skal gå til Bulgaria, Hellas, Serbia, Kroatia, Italia og Østerrike. 

Gass er en geopolitisk vare, men er i forhold til olje vanskelig både å transportere og lagre. EU produserer selv kun en fjerdedel av den gassen EU-området bruker. En fjerdedel kommer fra Russland, 15 prosent fra Norge, like mye fra Algerie. Resten kommer fra Libya, Nigeria og Sentral-Asia. Slik sett ser kanskje ikke EUs avhengighet til Russlands gass så dramatisk ut. Men bildet kompliseres når man isolerer problemet. Bulgaria, Polen, Estland, Latvia, Slovakia, Litauen og Finland dekker 100 prosent av sine gassbehov med importert russisk gass. Utarbeidelse av en felles energipolitikk for EU må ta denne situasjonen med i beregningen.

EUs store gassledningsprosjekt ”Nabucco”, skal bringe kaspisk gass fra grensene Georgia/Tyrkia og Iran/Tyrkia, via Tyrkia, Bulgaria, Romania og Ungarn før den skal ende opp i Wien. EU fremhever at prosjektet ikke kun er et forsøk på å finne alternativer til russiske gassleveranser, men skal være en nødvendig tilleggskanal av gass. Nabucco-prosjektet har en estimert kostnadsramme på 10 milliarder euro, og EUs energikommissær Andris Piebalgs ønsker prosjektstart i løpet av 2010. I dag går 80 prosent av russisk gass til Europa gjennom Ukraina, dermed vil gasskonflikten mellom Russland og Ukraina fortsatt direkte påvirke mange europeeres hverdag i tiden fremover.