Nest uke starter forhandlinger om fiskekvoter mellom Norge og EU. I år var det kvoter for torsk, hyse, rødspette og sild som sto på agendaen, men diskusjoner i forbindelse med uenighet om makrellavtalen fra 1994 står i fare for å bli fokus i forhandlingene. I 1994 inngikk Norge og EU en avtale om adgang til å fiske makrell i den andres farvann ved migrasjon av store stimer. Denne avtalen ønsker Norge nå å benytte seg av, men EU sier nei.
Norge og Canada har bedt om tvistekonsultasjoner i WTO etter at EU 16. september i år innførte forbud mot omsetning av selprodukter. Dette melder Den Norske EU-delegasjonen på sine nettsider. Forbudet vil tre i kraft 20. august 2010. Les mer
Europakommisjonen vedtok 22. april en grønnbok om fremtiden for EUs felles fiskeripolitikk. Grønnboken analyserer mangler ved dagens fiskeripolitikk og åpner for en bred offentlig høring om hvordan disse manglene kan rettes opp. Fiskere, forskere, andre interesserte parter, og borgere oppfordres til å komme med innspill på hvordan EUs fiskeripolitkk bør se ut i fremtiden. Høringen er åpen til 31. desember 2009. Grønnboken er første skritt i en prosess med siktemål å reformere EUs fiskeripolitikk.
Grønnboken har to hovedformål; å øke bevisstheten om utfordringene sektoren har blitt stilt ovenfor de siste årene, og å fremkalle en offentlig debatt som kan utvikle seg til en ny, innovativ og mer konsensusbasert måte å regulere fisket på.
Eksempler på spørsmål grønnboken tar opp er; hvordan kan vi sikre et bærekraftig og levedyktig fiske på lang sikt? Hvordan oppnås en tilpasning av samlet flåtekapasitet, samtidig som man løser sosiale problemer kystsamfunn står ovenfor? Hvordan kan man bygge opp en kultur hvor man i større grad etterlever gjeldene regelverk? Hvordan kan EUs felles fiskeripolitikk bidra til bærekraftig fiske utenfor EUs egne farvann?
I tillegg til hovedproblemet med overfiske av den europeiske fiskebestanden peker grønnboken på fire andre strukturelt betingede mangler i den eksisterende fiskeripolitikken;
o Mangel på presist formulerte politikkmål.
o Et beslutningssystem som er for sentralisert og som fokuserer på kortsiktige løsninger som undergraver langsiktig bærekraft.
o Et rammeverk som ikke i stor nok grad ansvarliggjør industrien.
o Mangelen på politisk vilje til å etterleve fiskerirestriksjoner.
Kommisjonen frykter utarmede havområder og en fiskerinæring som ikke lenger vil være levedyktig dersom det ikke oppnås større miljømessig bærekraft i fiske de neste årene.
Europaparlamentet avgjorde den 5. mai med overveldende flertall et handelsforbud for selprodukter i EU. Forbudet omfatter blant annet eksportvarer som selskinn, selkjøtt og selolje. Motstandere mot selhandel har hatt kampanjer gående over lengre tid, der spesielt måten dyrene blir jaktet på ble fordømt. Norge svarer med at norsk selfangst er etisk forsvarlig, og at alle fangstbåter har veterinær om bord for å sikre dyrenes velferd. Norge mener videre at forbudet strider mot EUs prinsipp om bærekraft og sunn forvaltning av fiskeressursene. Både Canada og Norge vil klage inn forbudet til WTO. Norges handel med selprodukter til andre deler av verden blir ikke rammet. Mer om denne saken i Nordlys sin nettutgave.
Europaparlamentet ønsker en mer forsvarlig forvaltning av fiskeriresurssene og en revurdering av det gjeldende regime kalt TAC (Total Allowable Catches). Uttalelsen er basert på en ny rapport som gir en grundig gjennomgang av ulike forvaltningsregimer. Parlamentet mener at framtidens fiskeriregime ikke kan baseres på en modell, men må tilpasses i forhold til ressursens størrelse, fangstmetoder og andre parametre. Parlamentet understreker også at dagens system må opprettholdes inntil bedre modeller er utviklet. Les mer om denne saken på Europaparlamentets sider.