Vest-Norges Brusselkontor har oppgradert sin webportal. Pga. omleggingen vil det være noe endring på portalen de påfølgende dager. Tidligere artikler finner man best ved hjelp av søkefunksjonen (øverst til høyre på menylinjen). Kalenderinfo. vil bli lagt til etter hvert. Vi ber om forståelse.
Årets utgave av Open Days går av stabelen 8.-11. oktober. Tema for årets konferanse er Europas regioner og byer: gjør en forskjell og de ulike seminarene under konferansen vil basere seg på tre tematiske prioriteringer:
•Smart og grønn vekst for alle
•Territorielt samarbeid: en ressurs for Europa
•Resultater: hva er de viktigste resultatene av EUs samhørighetspolitikk
Håkon Jordet fra Hordaland fylkeskommune hospiterer siste halvdel av juni 2012 på VNBs kontor i Brussel.
Hvert år arrangerer EU, EUSEW, Sustainable Energy Week. Det foregår arrangement over hele Europa; til sammen 759 ulike små og store aktiviteter, møter og konferanser. VNB har vært til stede på noen av arrangementene i Brussel. EUSEW ble oppretta i 2005 etter et initiativ fra Europakommisjonen for å promotere energiøkonomisering og fornybare energiressurser. Målet med denne temauka er å bidra til å øke bevisstheten rundt smartere bruk av energi og å vise frem eksempler på steder og prosjekt som har lyktes innen dette området.
VNB har plukket ut noen områder i år og vi har vært blant annet på et foredrag om karbonregnskap i byggeindustrien. Her var en av problemstillingene om det lønner seg å bygge nytt, eller å restaure gamle bygg når vi isolert sett ser på hva som slipper ut mest karbon, både i byggefasen, men også i driftsfasen over byggets levetid En annet arrangement vi deltok på var omsertifisering av pellets og biomasse. Skal bioenergi kunne konkurrere med andre typer energikilder er det viktig at brenslet er standardisert sånn at kunden vet hva produktet inneholder. EU har som mål at innen 2020 skal bioenergi stå for 10 prosent av energibruken. Det betyr en stor satsing på bioenergi og det er viktig at en litt umoden bransje nå får standardisert sine produkter.
I de to neste ukene har jeg vært så heldig å få lov til å hospitere ved Vest-Norges Brusselkontor. Jeg jobber til daglig på næringsseksjonen i regionalavdelinga med hovedområde landbruk. Jeg har to fokusområder på mitt opphold her i Brussel. Det ene er bioenergi og det andre er problemstillinger rundt landbruksutdanning. Når det gjelder bioenergi så har ikke dette tatt helt av i Hordaland. På Østlandet begynner bioenergi å utgjøre en viktig del av energimarkedet, mens i Hordaland så har vi ennå mye å gå på. Råstoffet for bioenergi er til stede i stadig sterkere grad, i og med at vi kan begynne å høste av plantinga som skjedde på Vestlandet utover fra 50- og 60-tallet. Vi vet at graden av fornybar energi skal opp i både Norge og EU og mitt mål er å prøve å finne ut hvordan dette kan påvirke bruken av bioenergi i Hordaland framover.
Håkon Jordet, foto: VNB
Mitt andre interessefelt er landbruksutdanning. Norge opplever veldig lave søknadstall til den tradisjonelle agronomutdanningen. Det betyr at rekrutteringen av mennesker med faglig kompetanse til landbruket er bekymringsmessig lav. Landbruket sliter også med den generelle rekrutteringen. Årsaken til at så få unge tar landbruksutdanning er sammensatt. Den aller viktigste årsaken er lønnsomheten i landbruket. Landbruket fremstår for tiden som en mindre attraktiv arbeidsplass enn det å jobbe i andre næringer. De siste årene har det vært god tilgang på alternative arbeidsplasser for bøndene, enten de velger å tre ut av landbruket, eller at de aldri velger landbruket som yrkesvei. Dette betyr at unge velger bort landbruksutdanning til fordel for en annen utdanningsretning.
Snittalderen for å ta over en gård i Hordaland er på 51 år. Det betyr at de som tar over landbrukseiendommer sannsynligvis har hatt en annen utdanning og karriere før de velger å bli næringsutøvere i landbruket. Landbruket har vært gjennom store omstillinger og rasjonaliseringer de siste tiårene. Noe som bevises gjennom at produksjonen har blitt holdt oppe av mange færre sysselsatte i næringa. Gjennom rasjonaliseringen har landbruket også blitt mer spesialisert og teknologitungt. Det betyr at den kunnskapen dagens nye bønder sitter med er utdatert. Med dagens snittalder for inntreden i næringa på 51 år, så betyr det at hvis disse bøndene skulle ha fulgt et normalt utdanningsløp i ungdommen vil de debutere i næringa med kunnskap ervervet for 30 år siden. Det sier seg selv at denne kunnskapen er for lengst utdatert når de tar over en gård.
Det finnes en løsning på denne utfordringen og det er å gi «voksne» kommende bønder gode tilbud om etterutdanning. Dette er betydelig lettere å få til på kort sikt, enn å senke alderen for eiendomsoverdragelser i landbruket. Vi er i gang i Hordaland med to ulike kurstilbud for «voksne». Det ene tilbudet finnes på Stend videregående skole. Der ble det høsten 2011 satt i gang et samlings- og nettbasert kurs innen agronomi som skal gå over to år. Det andre kurset tilbys av Hjeltnes videregående skole innen gartnerfag.
Hva jeg kunne ønske meg av opphold i Brussel var å finne ut hvordan de løser denne utfordringen i andre land. Kanskje er det ikke noe stort problem dette med rekruttering til landbruksutdanning i andre land? Uansett vil jeg tror at det er flere land som har erfaring med å tilby landbruksutdanning til «voksne», samt å tilby en fleksibel studieform ved bruk av samlinger og nettbaserte verktøy.
Europakommisjonen la nylig frem en rapport om den første ”helsesjekken” av Schengen-systemet. Over 400 millioner europeere kan i dag reise uten pass i Schengen-området. For at rettighetene om fri bevegelse blir ivaretatt og at samarbeidsavtalen virker i praksis er det viktig med årvåkenhet. I den forbindelse la Europakommisjonen, høsten 2011, frem flere forslag for å styrke Schengen-systemets effektivitet og legitimitet.
Eurostat la nylig frem sin årbok for 2012. Årboken presenterer et omfattende utvalg av statistiske data fra Europa. Ønsker du å finne ut mer om blant annet hvor mange som har fullført grunnskolen i Europa, hvor stort husholdningsforbruket til en gjennomsnittlig europeer er og hvor mange sms blir sent per dag per person ka du lese deg gjennom årboken her.
17. til 20. april holdt Europaparlamentet (EP) sin månedlige plenumssesjon i Strasbourg. Mange saker var satt på agendaen og her er en liten oppsummering av de viktigste sakene.
Det europeiske metropolske nettverksinstituttet har opprettet et verktøy for urbane strøk. ‘Ask-Your-Urban-Neighbour’ er en nett-tjeneste hvor byer kan komme med generelle eller mer spesifikke spørsmål som gjelder urban politikk og praksis, og få svar tilbake fra andre urbane strøk. Tanken bak tjenesten er at dette skal være et enkelt, effektivt og praktisk tilbud hvor byer kan utveksle erfaringer. Les mer
Europakommisjonen har plukket ut 150 gode INTERREG prosjekter og samlet dem i en rapport. Rapporten illustrer gode interregionalt samarbeid og hvordan støtte fra interregprogrammet har gitt gode resultater.
20. og 21. mars går årets Bocuse d’Or Europe, et europamesterskap i kokkekunst, av stabelen i Brussel. I år er Norge representert gjennom Ørjan Johannessen (25) fra Austevoll i Hordaland. Opprinnelig var Bocuse d’Or ment som “en messe organisert av fagfolk for fagfolk” og har utviklet seg til å bli en stor konkurranse med internasjonal anerkjennelse. Hovedkonkurransen, som finner sted i Lyon (Frankrike) er ikke et offisielt verdensmesterskap, men er regnet som den mest prestisjefylte kokkekonkurransen som blir arrangert i verden uttaler Harald Osa som selv har deltatt på Bocuse d’Or i Lyon.