Som kjent har nå alle de 27 medlemslandene i EU ratifisert Lisboa-traktaten, noe som kan medføre at traktaten trer i kraft allerede neste måned (desember 2009). Europaparlamentet presenterer en faktaoversikt på endringer ved Lisboa-traktatens ikrafttredelse; Les mer
Serbias utenriksminister, Vuk Jeremic, uttalte tidligere denne måneden at Serbia har sterke intensjoner om å søke medlemskap i EU innen utgangen av 2009. Målet er å bli fullverdig medlem av unionen innen 2016. Dette melder Europaparlamentet i en pressemelding. 70 prosent av serberne ønsker EU-medlemskap.
Med støtte fra NORA (Nordisk Atlantsamarbeid) er det satt i gang arbeid med å utvikle bærproduksjon i den nordatlantiske regionen. I forprosjektet ”Nye bærsorter og dyrkingsteknikk for Island, Færøyene og Grønland” blir det etablert kontakter og utarbeidet en rapport om produksjonspotensialet. Arbeidet er planlagt videreført i et større prosjekt der plasttunneler, dyrkingsteknikk og bærsorter blir prøvd i praksis. Prosjektet vil gi kunnskap og erfaringer som basis for kommersiell produksjon av bær på Island, Færøyene og Grønland, men også på lokaliteter med tilsvarende klimaforhold i Norge. På Island er det i dag litt produksjon av jordbær i veksthus, på Færøyene og Grønland er det ikke kommersiell bærdyrking. Partnere i prosjektet er Njøs næringsutvikling AS, Leikanger, Norge (prosjektledelse), Reykir forsøksstasjon (University of Agricultural Science) på Island, Forsøksstasjonen i landbruk (Bunaðarstovan) på Færøyene, Upernaviarsuk Forsøksstasjon på Grønland, og Sagaplant AS, Sognabær DA, Graminor AS og AL Gartnerhallen fra Norge.
Lisboa-traktaten og neste måneds klimatoppmøte i København var de sentrale sakene da stats- og regjeringssjefene i EU møttes i Det europeiske råd 29. og 30. oktober.
Lisboa-traktaten
Det ble bestemt at Tsjekkia får full ”opt-out” (unntak) fra charteret om grunnleggende rettigheter – slik Polen og Storbritannia fikk i 2007. Dette unntaket var et av kravene Tsjekkias president, Vaclav Klaus, fremmet i forkant av toppmøtet – blant annet begrunnet i eventuelle eiendomskrav fra de såkalte Sudettyskerne som ble utvist fra Tsjekkoslovakia etter andre verdenskrig.
Praha 3.november 2009: I går signerte tsjekkisk president Klaus endelig Lisboa-traktaten etter at den tsjekkiske konstitusjonsdomstolen sa ja til ratifisering. ”Signaturen hans avslutter en altfor lang periode med institusjonelt fokus innen EU. Det åpner opp for en mer demokratisk, transparent og effektiv union” sier den nåværende EU presidenten og svenske statsminister Fredrik Reinfeldt. Det åpnes også opp for en del nye, viktige stillinger i EUs toppledelse.
Både inneriks- og utenrikspolitikk berøres når den nye regjeringen staker ut kursen for årene som kommer. På den internasjonale arena har det blitt annonsert at man planlegger å styrke båndene med Polen og Frankrike, samt å uforske mulighetene for en fast plass i FNs sikkerhetsråd. Ting tyder også på at støtten til EUs budsjett vil kuttes grunnet Tysklands eget store underskudd. Tyskland har til nå vært den største bidragsyteren til budsjettet, og Polen har vært den største mottakeren av EU-støtte. Dette kan føre til intense forhandlingsrunder når det rammene for det neste EU budsjettet 2014-2020, snart skal settes.
EU ledere kom i går endelig frem til et kompromiss om garantier som skal tilbys til tsjekkisk president Václav Klaus, med håp om at han dermed skal signere Lisboa-traktaten uten flere utsettelser. Traktaten må imidlertid først opp til debatt i landets konstitusjonsdomstol den 3.november, der man skal diskutere om traktaten er forenelig med tsjekkisk grunnlov. Tsjekkia er nå det eneste gjenstående EU-landet til å ikke signere den omstridte Lisboa traktaten.
EU har ambisjoner om å få på plass en helhetlig, ny og velfungerende strategi som bidrar til økt konkurranse- og innovasjonsevne i europeisk næringsliv. I den forbindelse har de åpnet en konsultasjon hvor interesserte aktører kan komme med innspill. Svarfrist: 19. november.
Mer om denne saken hos Innovasjon Norge.
Europeere lever stadig lengre. Kombinert med lav fødselsrate fører dette til store demografiske endringer i Europa. I 2060 forventer man at hele 30 prosent av EUs befolkning er over 65 år, mot dagen 17 prosent. Innen 2060 vil også forholdet mellom de over 65 år og arbeidene europeere endres fra 1:4 til 1:2, noe som fører til en estimert aldersrelatert utgift på nærmere 5 prosent av BNP i EU.
Europakommisjonen la 29. april frem en ny strategi for å håndtere disse demografiske utfordringene. I følge strategien har EUs medlemsland nå en mulighet til å iverksette en politikk som møter utfordringene med en aldrende befolkning samtidig som den er forenlig med behovet for å øke aktiviteten i den økonomiske krisen.
Vladimír Špidla, Sosial, arbeids- og likestillingskommissær i Europakommisjonen, presiserer at de langsiktige utfordringene med en aldrende befolkning ikke må komme i skyggen av finanskrisen. Ordningen med førtidspensjonering som vi har sett en økning av den siste tiden er ikke den beste løsningen. Špidla vektlegger viktigheten av bedre arbeidsmuligheter for eldre. ”Med en aldrende befolkning er det viktig at alle har mulighet til å ta del i arbeidslivet”.
EUs politikkmål fra 2006 er fortsatt gjeldene, og fokus for fremtiden vil blant annet være familiepolitikk, økt sysselsetting, økt produktivitet, pensjonsreformer, helsetjenester samt promotering av nye tjenester og jobber i forhold til de demografiske endringene Europa står ovenfor.
Mer om denne saken på Europakommisjonens nettsider.
Etter at irene 2. oktober 2009 stemte “ja” til Lisboa-traktaten har 25 av EUs 27 medlemsland ratifisert traktaten. Alle medlemsland må ratifisere traktaten før den kan tre i kraft. EU mangler fremdeles signaturer fra Polens og Tsjekkias statsoverhoder. Polske myndigheter har dog uttalt at landets president, Lech Kaczynski – etter resultatet av den irske folkeavstemningen, vil undertegne traktaten ”uten forsinkelse”. Dermed ligger Lisboa-traktatens skjebne i stor grad i hendene på Tsjekkias president Václav Klaus.