Den 1. juli tar Italia over formannskapet i EU etter Hellas som har hatt stafettpinnen denne våren. Dette er tolvte gangen Italia innehar formannskapet i Rådet, og en ny mulighet til å sette dagsorden for det kommende halvåret.
Regjeringen la den 11. juni fram en strategi for samarbeidet med EU fram til 2017. I forbindelse med presentasjonen av strategien uttalte Vidar Helgesen, statsråd for EØS-saker og forholdet til EU, at ”for å lykkes med å påvirke viktige beslutninger må Norge være tydeligere, tyngre og tidligere ute i europapolitiske spørsmål”. Videre uttalte ministeren at ”dette krever at vi jobber bedre med å samordne norsk europapolitikk”. I tillegg til denne strategien legges det også årlig fram et arbeidsprogram for EU/EØS-saker.
Som de fleste har fått med seg ble det i perioden 22. og 26. mai gjennomført valg til et nytt Europaparlament (EP) i EU. Ved forrige EP-valg ble det snakket mye om den lave valgdeltakelsen. Heller ikke denne gangen er det en stor prosentandel av EUs innbyggere som har valgt å avgi sin stemme i valget av nye Europaparlamentarikere – bare 43,09 % deltok. I noen land var det en ekstremt lav valgdeltakelse – dette gjelder bl. a. Tsjekkia der bare 19,5 % deltok i valget. I år har selve valgresultatet fått størst oppmerksomhet – i alle fall i media. Som forventet ble det stemt inn mange euroskeptikere blant Europaparlamentets 751 medlemmer. Noen av disse parlamentarikerne tilhører partiene som befinner seg på ytterste høyrefløy. De har fått en overveldende oppslutning i hele Europa, blant annet i Frankrike der Front National gikk sterkt frem.
I sin redegjørelse for Stortinget om viktige EU- og EØS-saker den 20. mai, la statsråd Vidar Helgesen vekt på mange aktuelle saker på Regjeringens agenda. I tillegg til at statsråden innledet med viktigheten av at Europa nå står samlet i forbindelse med krisen i Ukraina, ble flere områder nevnt som prioriteringer fram over. Helgesen nevner blant annet klima- og energiområdet, eksport av trygdeytelser, retningslinjene for regionalstøtte som regulerer ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift og norsk deltakelse i det indre energimarkedet. Norge er knyttet til EU på alle disse områdene gjennom EØS-avtalen.
Den 9. mai blir Europadagen markert. Da vil EU-delegasjoner holde flere arrangementer i sine respektive land under temaet Europa i verden. Forelesninger, konkurranser, filmfestivaler og andre arrangementer som blir arrangert av EU-delegasjonene og medlemslandenes ambassader, vil vise hva EU har å by på. I Brussel vil de forskjellige institusjonene ha ”Open doors” slik at man kan besøke de ulike bygningene som ligger i EU-hovedstaden.
Fra 22. – 25. mai avholdes det valg til Europaparlamentet i rundt om i EU. Under valget skal 375 millioner stemmeberettigede i unionen velge 751 representanter fra de 28 medlemslandene, en velgerskare som bare overgås av India på verdensbasis. Parlamentsvalget har generelt hatt lav valgdeltakelse, Slovakia lå på bunn under sist valg med bare 40 % valgoppslutning. For første gang skal også de stemmeberettigede indirekte velge den neste EU-presidenten som skal lede Europakommisjonen de neste fem årene, da dette skal bestemmes av Parlamentet.
Differensiert arbeidsgiveravgift er en norsk ordning, men den må følge EUs regelverk for tildeling av statsstøtte. Regelverket som ble vedtatt i 2013 og som i Norge trer i kraft 1. juli 2014, inneholder flere sektorunntak enn regelverket for perioden 2007-2013. For kort tid siden ble det klart at det flere norske kommuner enn tidligere vil omfattes av differensiert arbeidsgiveravgift. Samtidig vil noen kommuner som tidligere har hatt lavere satser på arbeidsgiveravgift nå måtte betale høyere avgift på grunn av unntakene i EU-regelverket. Norske myndigheter arbeider nå med å finne nasjonale kompensasjonsordninger for de som blir berørt av endringene i den differensierte arbeidsgiveravgiften. I tillegg til dette vil differensiert arbeidsgiveravgift kunne berøres av sektorvise regelverk for statsstøtte. Regelverkene for de ulike sektorene er under revidering, og dette arbeidet er ikke ferdigstilt.
EFTAs overvåkingsorgan, ESA, har nylig vedtatt nye retningslinjer for statsstøtte som skal fremme risikofinansiering, som er tilsvarende de retningslinjene som er vedtatt av Europakommisjonen. I tillegg er driftsstøtten til fem norske næringsklynger blitt godkjent.
Vest-Norges Brusselkontor deltok denne uken på et oppsummeringsseminar om toppmøtet mellom stats- og regjeringsoverhodene i EU 20.-21.mars, i regi av European Policy Centre (EPC). Toppmøtet i mars kan entre historiebøkene som ett vendepunkt, ikke bare i henhold til EUs relasjoner til Russland men også i forhold til EU som en utenrikspolitisk aktør. Europas økonomiske tilstand, energi og klima var blant temaene på møtet, men situasjonen i Ukraina stod høyest på agendaen.
Nylig ble 2014-versjonen av EUs årlige publikasjon Innovation Union scoreboard (RIS) presentert. Rapporten sammenligner innovasjonsnivået i 190 regioner i EU, Sveits og Norge. Mens Europa synes å ha evne til å ta vare på de gode ideene, havner Norges innovasjonsevne under gjennomsnittet og stemples som moderat.