Tysklands forbundskansler, Angela Merkel, sa i sin nyttårstale at 2012 utvilsomt vil bli et vanskeligere år for Europa enn 2011, men la samtidig vekt på at selv om EU ble satt på sin hardeste prøve på flere tiår ville unionen komme styrket ut av denne krisen.
Etter en lang forhandlingsperiode har det Europeiske råd og Europaparlamentet blitt enige om EU-budsjettet for 2012.
25. oktober stemte Europaparlamentets komité for det indre marked og forbrukerbeskyttelse (IMCO) for en resolusjon hvor de ønsker å forenkle EUs regler for offentlige innkjøpskontrakter. Europaparlamentets resolusjon kommer i forkant av Kommisjonens utkast til et nytt regelverk som er ventet langt fram 13. desember i år.
EUs toppledere ble sent onsdags kveld endelig enige om en ny strategi for å redde eurosamarbeidet. De siste dagene er blitt beskrevet som et toppmøte-maraton med to rådsmøter og to møter i eurosonen i løpet av fire døgn. Det er tre hovedpunkter lederne i EU nå har blitt enige om. For det første vil det bli en restrukturering av den greske statsgjelden. Bankene har gått med på å nedskrive verdien på greske statsobligasjoner med 50 prosent. Videre vil det bli en styrking av krisefondet, EFSF, som økes til 1000 milliarder euro. For det tredje vil det bli en rekapitalisering av europeiske banker.
Etter at den greske statsministeren, Georges Papandreou, i sommer ba EU om hjelp til å reformere landets statsadministrasjon, har Europakommisjonen nedsatt en ekspertgruppe for dette formålet. I den forbindelse har også Norge blitt forespurt om å delta. Ifølge Erik Lahnstein, som er statssekretær i Utenriksdepartementet, har Norge nå dialog både med Hellas og Kommisjonen vedrørende forbedring av det greske statsapparatet. Reform av skattevesenet er et av områdene Norge har fått forespørsel om involvering i, men også helse, offentlig administrasjon og migrasjon er politikkfelt som trekkes frem.
Mandag 3. oktober i uke 40 går European SME Week 2011 (SME-uken) for små og mellomstore bedrifter av stabelen i 37 europeiske land, deriblant Norge. Denne årlige begivenheten er en viktig komponent av Kommisjonens Small Business Act for Europe fra 2008, som anerkjenner den viktige rollen små og mellomstore bedrifter spiller i europeisk økonomi: uavhengige selskaper med mindre enn 250 ansatte utgjør 99 % av alle bedrifter i EU. Kommisjonen ønsker at det skal bli lettere å etablere små- og mellomstore foretak, og at disse tåler økt konkurranse fra land som India og Kina.
29. juni presenterte Europakommisjonen budsjettforslaget for den neste sjuårsperioden (2014-2020). I eit forsøk på å redusere dei nasjonale bidraga freistar EU å krevje inn ein ny skatt direkte, noko Storbritannia var raskt ute med å kritisere som urealistisk.
Europakommisjonen foreslo nylig en rekke tiltak for å styrke det europeiske standardiseringssystemet. Standarder er et avgjørende virkemiddel i internasjonal konkurranse. Det burde ikke være nødvendig for forbrukerne å ha en rekke ulike ladere til det elektroniske utstyret sitt. Elektriske biler vil heller ikke bli særlig utbredt uten en felles standard for oppladning. Produsenter av mobiltelefoner og software kjemper om å innta en lederrolle når det gjelder standarder. Det er ingen tvil om at en god standard vil gjøre livet lettere for forbrukerne, samt fremme bæredyktighet og øke EUs konkurranseevne og teknologiske ledelse på det globale markedet.
Det at offentleg sektor har vanskar med å betale rekningane sine fører til meir gjeld og kveler veksten hjå private verksemder ifølgje European Payment Index 2011, som vart publisert 26. mai. Avskrivne krav kom opp i 312 milliardar Euro i løpet av dei siste 12 månadane, noko som er ein auke på 3% frå i fjor, og meir enn redningspakkane EU har gitt til Hellas, Portugal og Irland på 275 milliardar Euro til saman, ifølgje undersøkinga utført av Intrum Justitia.
13. mai publiserte Europakommisjonen vår-prognosar for dei økonomiske utsiktene i EU og eurosona for 2011-2012. Den økonomiske veksten er forventa å fortsetje, men det er store skilnadar mellom landa. BNP-veksten i EU-landa er forventa å vere på 1,8% i 2011, med ein auke til 1,9% i 2012. I eurosona er dei tilsvarande tala 1,6% for 2011 og 1,8% for 2012. For 2011 er tala noko høgare samanlikna med haust-prognosane.