Kommisjonen gir kompetanse et ekstra løft i 2023
Kommisjonspresident Ursula von der Leyen annonserte i sin «State of the Union»-tale at 2023 skal bli «the European Year of Skills». Kompetanse føyer seg inn i rekken av EUs tematiske år, der Kommisjonen velger ut et tema de ønsker å rette spesielt fokus på. 2022 er dedikert til ungdommen.
Ifølge Eurostat har mer enn tre av fire bedrifter i EU problemer med å finne arbeidstakere med den rette kompetansen, og flere spesifikke sektorer utfordres også av lav tilgang på kompetent arbeidskraft. I tillegg mangler hver tredje person som jobber i EU grunnleggende digitale ferdigheter. Kommisjonen vil derfor fremheve viktigheten av å ha en arbeidsstyrke med den rette kompetansen for å drive fram den grønne og digitale omstillingen.
European Year of Skills skal fremme livslang læring og styrke fokuset på kompetanse. Kommisjonen vil oppmuntre ytterligere til å investere i opplæring og videreutdanning av den europeiske arbeidsstyrken sørge for at kompetansehevingen dekker behovene i arbeidsmarkedet. Satsingen skal også bidra til at den grønne og digitale omstillingen er rettferdig. European Year of Skills har også som mål å gjøre det europeiske arbeidsmarkedet mer attraktivt for arbeidstakere utenfor EU. Kommisjonen anerkjenner behovet for arbeidskraft fra såkalte tredjeland, og har som mål å tiltrekke seg arbeidere innen blant annet helsesektoren og IT-sektoren. De vil også legge til rette for at kvalifikasjoner enklere blir anerkjent i EU-markedet, samt styrke læringsmuligheter og mobilitet med tredjelandene.
Kommisjonen legger ikke frem noen nye initiativer som en del av sitt forslag, men fremhever istedenfor flere eksisterende EU-initiativer som skal støtte kompetanseutviklingen. Både den nye innovasjonsagendaen og The European Skills Agenda blir nevnt som mulige verktøy som kan bygges videre på. Finansieringen til å støtte opp om kompetansehevingen blir også gjort gjennom flere eksisterende programmer. For norske aktører sin del kan det være verdt å merke seg at Horisont Europa, Erasmus+, Digital Europe og InvestEU blir nevnt som aktuelle verktøy. Kommisjonen viser også til European Social Fund Plus, som er en del av Det europeiske sosialfondet. Norge deltar i EaSI-delen, som er EUs program for sysselsetting og sosial innovasjon. Det er foreløpig ikke signalisert at det vil bli ekstra bevilgninger til programmene utover de fastsatte budsjettene.
Hele forslaget til Kommisjonen kan du lese her.