Kommisjonen har oppdatert industristrategien

Europakommisjonen har oppdatert fjorårets industristrategi for å sikre at den imøtekommer de nye omstendighetene som følge av covid-19. Blant de viktigste oppdateringene er tiltak for å gjøre EU mindre avhengig av å importere viktige varer som medisiner og råmaterialer. Samtidig la Kommisjonen fram et forordningsforsalg som skal hindre at utenlandske subsidier fordreier konkurransen og hindrer rettferdige betingelser i det indre markedet.

I mars 2020 la Kommisjonen frem en ny industristrategi, som skal sikre en konkurransedyktig, digital og klimanøytral industri i Europa. Den ble utgitt sammen med en egen strategi for små- og mellomstore bedrifter, som skal styrke den grønne og digitale omstillingsevnen til SMBer. I tillegg henger industristrategien tett sammen med datastrategien og hvitboken om kunstig intelligens, som også ble gitt ut i mars i fjor. Alle disse initiativene er en del av EUs grønne giv. Den oppdaterte industristrategien adresserer behovet for en bedre forståelse av Europas importavhengighet på strategiske områder, og inkluderer en verktøykasse for å håndtere dette. I tillegg blir det foreslått nye tiltak for å akselerere den grønne og digitale omstillingen.

Utnevner egen SMB-representant 

Små- og mellomstore bedrifter er fremdeles kjernen i den oppdaterte strategien. SMBer står for to tredjedeler av europeiske arbeidsplasser, og er en sentral brikke for å kunne lykkes med en grønn og digital omstilling av industrien. EU vil derfor kanalisere betydelige investeringer til SMBer for å styrke deres omstillingsevne. Kommisjonen foreslår bant annet å tilby bistand fra bærekraftsrådgivere, samt investere i kompetanseheving og omskolering. Kommisjonen har også utnevnt Vazil Hudák, visepresident i Den europeiske sentralbanken, som SMB-representant. Detaljene rundt hans rolle er under utarbeiding.

Vil styrke det indre markedet

Koronapandemien har satt EUs viktigste prinsipper på prøve, nemlig fri flyt av mennesker, varer, tjenester og kapital. Kommisjonen ønsker derfor å styrke motstandsdyktigheten i det indre markedet, og spesielt i krisetider. Eksempelvis foreslår strategien et nytt krisehåndteringsinstrument som skal sørge for mer åpenhet og god koordinering dersom en ny krise inntreffer, samt bedre markedsovervåking av produkter. I tillegg ønsker EU-kommisjonen bedre håndhevelse av tjenestedirektivet for sikre at EU/EØS-landene oppfyller sine forpliktelser.

Identifiserer EUs strategiske avhengigheter

Pandemien har utløst en større bevissthet om behovet for å analysere og håndtere avhengighet av andre på strategiske områder. Kommisjonen har analysert 5 200 importprodukter, og her kommer det frem at EU er svært avhengig av 137 produkter fra hovedsakelig Kina, Vietnam og Brasil. Dette tilsvarer om lag 6% av EUs vareimport. Disse produktene kommer i hovedsak fra energikrevende næringer som er relevante for den grønne og digitale omstillingen (som sjeldne og kritiske råmaterialer), og fra helseområdet (som farmasøytiske ingredienser). Eksempelvis produserer medlemslandene bare 1 prosent av råmaterialene som trengs i dagens batteriproduksjon. EU er også i for stor grad avhengig av avansert teknologi.

Kommisjonen vil bygge videre på dette arbeidet ved å utføre grunnleggende analyser for seks prioriterte områder: råvarer, batterier, medikamentkomponenter, hydrogen, halvledere og sky- og edge-teknologi. Hensikten er å få ytterligere innsikt i årsaken til strategiske avhengigheter og deres innvirkning. Her vil det blir viktig å diversifisere de internasjonale forsyningskjedene, samt inngå internasjonale partnerskap for å øke beredskapen.

Videre ønsker EU å opprette nye industriallianser i tillegg til de som allerede er etablert på batteri og hydrogen. Disse alliansene vil legge særlig vekt på inkludering av nyetablerte selskaper og SMBer. Arbeidet med Alliance for Processors and Semiconductor Technologies og Alliance for Industrial Data, Edge and Cloud Computing er allerede i gang. Samtidig vurderes det å opprette industriallianser for henholdsvis bæreraketter og utslippsfri luftfart. Kommisjonen ser også på muligheten for å bistå medlemslandene med finansiering til IPCEI (viktige prosjekter av felleseuropeisk interesse) gjennom EU-budsjettet.

Vil forhåndsgranske statsstøttede selskaper utenfor Europa

Tilskudd fra utenlandske myndigheter til selskaper i EU ser ut til å ha en økende negativ innvirkning på konkurransen i det indre marked. Samtidig med lanseringen av den oppdaterte industristrategien, presenterte Kommisjonen et nytt instrument som skal hindre at utenlandske subsidier fordreier konkurransen og hindrer rettferdige betingelser i det indre markedet. Forodringsforslaget er en oppfølging av hvitboken om utenlandske subsidier fra i fjor, som ble ledsaget av en offentlig høring. Målet er å sikre like konkurransevilkår ved å minske reguleringsgapet i det indre markedet, der tilskudd gitt av regjeringer utenfor EU/EØS i dag stort sett er ukontrollerte, mens tilskudd gitt av medlemslandene (og Norge) er underlagt nøye kontroll gjennom statsstøtteregelverket. Blant annet ønsker Kommisjonen å innføre et varlingsverktøy for å kontrollere fusjoner og oppkjøp av selskaper med en omsetning over €500 millioner, og der det økonomiske bidraget fra tredjeland er minst €50 millioner.

“Den største styrken i det indre markedet er åpenhet, men det forutsetter rettferdige spilleregler. I mer enn 60 år har vi hatt et system for statsstøttekontroll for å sikre like konkurransevilkår mellom våre medlemsstater. Med dagens forslag gjør vi nå også noe med subsidier gitt av land utenfor EU. I disse utfordrende tider er det enda viktigere å sørge for like regler for å støtte den økonomiske gjenreisingen”, uttalte konkurransekommissær og visepresident, Margrethe Vestager, under presskonferansen.

 

Les den oppdaterte strategien her, og Kommisjonens pressemelding her.
Forslaget til forordning om utenlandske subsidier finner du her. Pressmeldingen er tilgjengelig her.

 

Foto: European Union 2021 / Aurore Martignoni