Kompetanseutfordringer i Norge og EU

I hjertet av Europa finnes det et sterkt engasjement for kompetanseutvikling. Gjennom det europeiske kompetanseåret (European Years of Skills) setter EU et klart fokus på utdanning og kompetanseheving. Unionen har satt en ambisiøs målsetting: innen 2030 skal minst 60% av alle voksne i EU delta i opplæring hvert eneste år.

For å realisere denne visjonen, har EU øremerket rundt 65 milliarder euro til støtte for utdanning, opplæring og kompetanseutvikling gjennom eksisterende programmer som Erasmus+ og Horisont Europa. Initiativer som EUs kompetansepolitiske agenda (EU Skills Agenda) og Pact for Skills legger et godt grunnlag, og har til nå bidratt til opplæring av over 2 millioner mennesker. Det europeiske kompetanseåret ble tatt inn i EØS-avtalen 22. September 2023.  Dette har ingen økonomisk konsekvens, men tydeliggjør at Norge ønsker å være en konstruktiv partner og at vi har felles ambisjoner når det gjelder kompetansepolitikk og livslang læring. Kompetanseåret kan eksempelvis kobles til stortingsmeldingene Utsynsmeldingen og Profesjonsmeldingen.

Kompetansemangel i små- og mellomstore bedrifter: En utfordring for europeisk næringsliv

På oppdrag fra Europakommisjonen, viser en rapport fra Eurobarometer at det er stor mangel på kompetanse i små og mellomstore bedrifter (SMBer) på tvers av de 27 medlemslandene. Norge er ikke en del av denne oversikten, men rapporten viser tydelige fellestrekk mellom kompetansebehovet i norske og europeiske bedrifter. Nedenfor følger noen av hovedfunnene i rapporten:

  • Ifølge undersøkelsen svarer 95% av alle SMBer at det er svært viktig å ha ansatte med de riktige ferdighetene.
  • Kompetansemangel gjør at nesten to tredjedeler (63%) av selskapene blir hindret i å gjennomføre sin daglige drift. Nesten halvparten sier at det også hemmer deres satsing på digitalisering, mens fire av ti finner det utfordrende å ha en miljøvennlig drift.
  • SMBer tar i bruk en rekke tiltak for å tiltrekke og beholde arbeidstakere. Dette inkluderer å utnytte eksisterende ressurser bedre, investere mer i opplæring og gjøre jobbene mer attraktive med ulike fordeler som økt mobilitet og større variasjon av arbeidsoppgaver innad i bedriften.
  • For å enklere rekruttere kvalifisert personell, ønsker bedriftene tettere samarbeid med offentlige sektor (58%), bedre verktøy for å vurdere kvalifikasjonene til søkere (49%), bedre metoder for å identifisere bedriftens kompetansebehov (46%) og enklere prosesser for godkjenning av utenlandske kvalifikasjoner (38%).

Funnene i rapporten er trolig noe norske SMBer også kan kjenne seg godt igjen i. I oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, la Kompetansebehovsutvalget den 12. juni frem rapporten «Fremtidige kompetansebehov – utfordringer for grønn omstilling i arbeidslivet”.  Rapporten fastslår at den grønne omstillingen skjer nå, og den skjer i et raskt tempo. Det vil derfor være behov for at en stor del av læring og videreutdanning skjer i arbeidslivet. Omstillingstempoet er høyt og utvalget peker på flere anbefalinger for å sikre norsk arbeidsliv i møte med et økt kompetansebehov:

  • Styrke kunnskapen om vurderinger av kompetansebehov, kompetansetilbud og kompetanseutvikling sett fra arbeidstakersiden
  • Gjennomføre en nasjonal, regelmessig undersøkelse blant virksomheter i bredden av arbeidsmarkedet om deres kompetansebehov for grønn omstilling
  • Inkludere spørsmål om behovet for ulike utdanninger i NAVs årlige bedriftsundersøkelse.
  • Igangsette en forskningsbasert utprøving av hvordan registerdata og data fra stillingsannonser kan brukes for å studere utviklingen i kompetansebehov for grønn omstilling over tid. Metodeutviklingen bør ha som siktemål å være anvendbar også på andre temaområder enn grønn omstilling.
  • I samarbeid med utdanningsaktørene vurdere å styrke kunnskapen om hvordan utdanningstilbudet relatert til grønn omstilling utvikler seg, på alle utdanningsnivåer.

 Hvordan står det til med kompetansen i Norge?

Den 12. September publiserte OECD en indikatorrapport for utdanningssektoren. Rapporten «Education at a Glance 2023» sammenligner bruk av ressurser til utdanning, deltagelse i utdanning og resultater av utdanning på tvers av OECD-landene. Hovedtema for årets rapport er yrkesfaglig utdanning, og viser blant annet at Norge fortsatt har et relativt høyt frafall innen yrkesfaglig utdanning på vgs-nivå.

Funn relevant for Norge og Norden:

  • I Norge har 21% av aldersgruppen 25-34 yrkesfaglig utdanning som høyeste nivå. Dette er under EU-gjennomsnittet på 35%. Finland, Danmark og Sverige har også høyere andeler enn Norge.
  • 50% av norske elever starter på yrkesfaglig videregående, men kun 45% fullfører. 25% skifter til studieforberedende programmer. Yrkesfaglig fullføring i Norge er under OECD-snittet, mens studieforberedende er høyere. Total skolefullføring i Norge (72% og 82% to år etter normert tid) er på samme nivå som OECD-snittet.
  • 7,1% av norske 18-24-åringer sto utenfor arbeid og/eller utdanning i 2022, som er lavere enn OECD-snittet på 14,7%. Aldersgruppen 25-34 med yrkesfaglig utdanning tjener 24% mer enn de uten videregående og 6% mer enn de med studieforberedende.
  • 16% av norske 25-34-åringer har en mastergrad, likt med Sverige. Danmark har 20% og Finland 15%. OECD-gjennomsnittet er på 15% og EU-gjennomsnittet på 19%.
  • Studiedeltakelsen blant kvinner er høy, men lavere i STEM-fag med 31% i gjennomsnitt. I Norge er kvinneandelen 34,6% innen naturvitenskap, håndverk og tekniske fag.

Vegen videre

Det europeiske kompetanseåret varer frem til mai 2024 og vil fortsette å belyse problemstillinger knyttet til den grønne omstillingen og digitalisering, samt behovet for et generelt kompetanseløft i hele bredden av arbeidslivet.

Kompetanse har lenge stått høyt på agendaen i vår region,  og er en tematikk Vest-Norges Brusselkontor (VNB) har hatt fokus på i en årrekke. Her har Norges deltakelse i Erasmus+ vært særlig viktig, og det er positivt at kompetanseåret nå også er tatt inn i EØS-avtalen. På VNB har vi så langt hatt to arrangementer som vi har knyttet opp mot Skills Year og registrert på EUs hjemmeside for temaåret. Det første var Næringsforum Vestland sin studietur til Brussel i mars med det tilknyttede arrangementet «Upscaling and Upskilling», som du kan lese mer om her. Kompetanse var også tema på vårt jubileumsprogram i Bergen i juni, som markerte den første av flere feiringer av våre 20 første år.

 

Mer informasjon:

European Year of Skills

Eurobarometer – Skills shortages, recruitment and retention strategies in small and medium-sized enterprises

EU Skills Agenda

EU-strategi for bedre utnytting av talent i regionene

OECD – Education at a Glance 2023

 

Foto: European Commission 2023