Kort om TTIP og Norge

Ett av de store målene for Junckers kommisjon i den kommende perioden er å ferdigstille et frihandelsområde som innlemmer USA. Dette transatlantiske handels- og investeringspartnerskapet forkortes til TTIP. Mye har vært skrevet og ment om hvilken effekt dette kan ha for norske interesser, særlig fiskerisektoren blir nevnt som en næring som en slik avtale kan bli utslagsgivende for. Forrige uke ble en rapport utarbeidet av Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) publisert, med både positive og mer utfordrende momenter.

Vi har i denne artikkelen forsøkt å dra ut de viktigste momentene fra NUPIs rapport, i tillegg til de som i størst grad kan påvirke Vestlandet og interessene som rører seg der. Vi skal både forklare hva TTIP er tenkt å være, hvordan handelen ser ut mellom 1) Norge og USA, og 2) Norge og EU i dag, og hvordan dette eventuelt kan endres ved innføringen av TTIP. Forhandlingene karakteriseres som svært ambisiøse og med mål om å fjerne tollbarrierer, samt en rekke regulatoriske hindringer mellom de to partene. Avtalen er ment å dekke handel i både varer og tjenester samt investeringer.

Handel mellom Norge og USA

USA er viktig for Norge både når det gjelder inn- og utgående investeringer, selv om EU samlet sett er en viktigere handelspartner. Olje er den viktigste eksportvaren med over 2/3 av eksporten til USA. I tillegg er metaller, fisk, papir og maskiner viktige varer. Av import utgjør fly, biler og medisiner viktige varegrupper. Tollen i USA er relativt sett lav, men lav toll kan ha stor innvirkning på handelen for prisfølsomme varer som er viktige for norsk eksport. Eksport av laks møter mange såkalte ikke-tollmessige barrierer. Slike ikke-tollmessige barrierer kan være forårsaket av tiltak ved landegrensene, som f.eks. ressurskrevende tollprosedyrer, eller tiltak bak landegrensene knyttet til ulike lover, reguleringer og prosedyrer mellom land. Det kan f.eks. være en følge av at land har forskjellige tekniske produktstandarder, veterinær- og plante sanitære bestemmelser eller testkrav, eller de kan følge av reguleringer som gjør det vanskeligere å etablere utenlandske enn innenlandske foretak. Til tross for at både EU og USA har liberale regimer for investeringer og handel, sammenlignet med resten av verden, kan endringer av slike barrierer være av stor betydning. Rapporten viser at ikke-tollmessige barrierer ofte har større virkninger for handelen enn toll.

Hvis TTIP fører til endringer i EUs regelverk, vil dette kunne bli gjeldende for Norge via EØS. Dette vil redusere vridningseffektene og innebære at nedbygging av ikke-tollmessige barrierer i TTIP gir positive ringvirkninger for Norge. De største effektene av TTIP kommer fra reduksjon i ikke-tollmessige barrierer snarere enn tolleliminasjon, men studien tyder likevel på at toll fortsatt er viktig. Dermed er begrensninger i slike handels- og investeringshindringer en viktig del av forhandlingene mellom EU og USA. En økt gjensidig anerkjennelse av varer, og en harmonisering og forenkling av standarder aktørene i mellom er et viktig moment i dette.

Økt konkurranse

TTIP vil føre til at norsk eksport møter økt konkurranse i både EU og USA; for eksempel kan TTIP føre til at USA får bedre markedstilgang enn Norge for fisk i EU. Rapporten viser at Norges vareeksport til både EU og USA kan bli redusert med 300-400 mill. NOK som følge av denne «handelsvridningen» som kan komme til å forekomme.

Fisk er en viktig eksportvare for Norge, og EU er vårt viktigste marked. Hele 21 % av EUs totale fiskeimport i 2012 kom fra Norge, men USA er også en betydelig leverandør på dette markedet med en andel på 4,5 %. Dersom USA får tollfrihet for fiskesalg vil dette kunne være en viktig konkurranseeffekt, mot for eksempel norsk hvitfisk som selges tollfrihet gjennom EØS-avtalen. Norge har ikke en så stor andel av markedet i USA at dette vil gi store utslag.

Det er dermed både utfordrende, men også positive, momenter å ta tak i fra NUPIs gjennomgang av TTIPs konsekvenser for norsk handel. Rapporten tar også opp hvordan en handelsavtale mellom Norge og USA kan være med på å demme opp for noe av det tapet som kommer av redusert vareeksport. Rapporten til NUPI ligger i sin helhet her.

(Illustrasjon fra EUs delegasjon i Norge)