Migrasjonspolitikk i fokus da Juncker talte i Europaparlamentet
Europakommisjonens president Jean-Claude Juncker holdt sin første «State of the Union»-tale 9. september, i Europaparlamentet i Strasbourg. Migrasjonspolitikk ble det dominerende temaet under talen, og Juncker presenterte Europakommisjonens plan om en felleseuropeisk innvandrings- og asylpolitikk. Hovedelementene inkluderer en permanent og obligatorisk fordelingsordning av flyktninger mellom EU-landene, en effektiv returpolitikk, bedre grensekontroll og økt bistand. Planen vil, om den blir vedtatt, også få konsekvenser for Norge gjennom Dublin-forordningen.
Fordeling av flyktninger, grensekontroll, lovlig innvandring og bistand
Juncker brukte store deler av talen til å mane medlemslandene til en humanitær tilnærming til krisen. «Vi trenger mer Europa i vår asylpolitikk og vi trenger mer union i vår flyktningpolitikk», sa Juncker, og oppfordret med det til medmenneskelighet og samarbeid i EU. Han roste Tyrkia, Jordan og Libanon for å huse millioner av syriske flyktninger, og kritiserte medlemslandene for ikke å gjøre mer. På vegne av Europakommisjonen la Juncker frem en kriseplan for å fordele 160 000 flyktninger som har ankommet Hellas, Italia og Ungarn, mellom EU-landene. Fordelingen skal baseres på innbyggertall, økonomi og antall allerede mottatte flyktninger. Europakommisjonen vil også etablere en permanent fordelingsordning for fremtidige kriser. Land som under spesielle omstendigheter ikke kan motta flyktninger kan avstå, mot at de betaler et beløp tilsvarende 0,002% av BNP til EUs budsjett.
Man vil også utarbeide en felles EU-liste over opprinnelsesland som regnes som trygge, slik at asylsøkere fra konfliktområder prioriteres, og grunnløse asylsøkere kan returneres raskere. Listen omfatter Tyrkia og landene på Vest-Balkan som enda ikke er EU-medlemmer. Frontex vil få økt bevilgning, og Juncker fremhevet at Europakommisjonen vil arbeide for et felleseuropeisk grense- og kystvaktsystem.
Europakommisjonen vil videre øke bistanden til landene migrantene drar fra, for å adressere migrasjonens bakenforliggende faktorer. Juncker oppfordret medlemslandene til å bidra med midler til et fond som skal komme landene i Nord-Afrika, Sahel og Afrikas horn til gode, og han varslet økt bistand til flyktningeleirene i Jordan og Libanon.
Juncker påpekte at en europeisk migrasjonspolitikk også bør inneholde kanaler for lovlig innvandring. Kontinentet har en aldrende befolkning og en lav fødselsrate. Det gjør Europa avhengig av kvalifisert arbeidskraft fra resten av verden, fremhevet han. Lovlige innvandringsmuligheter vil videre redusere mye av menneskesmuglernes inntektsgrunnlag.
Uenighet blant medlemslandene
EUs medlemsland er splittet i synet på en felles migrasjonspolitikk, særlig forslaget om obligatorisk kvotefordeling av asylsøkere. Land som Tyskland, Frankrike, Sverige og Østerrike støtter innføringen av en slik ordning, og peker på at alle medlemslandene må bidra og vise solidaritet. Ungarn, Polen, Tsjekkia og Slovakia, de såkalte Visegrad-landene, har i en felles erklæring avvist planene om obligatorisk fordeling av asylsøkere. Ungarns statsminister Viktor Orban uttalte nylig at flyktningene er et tysk problem, siden menneskene som kommer ikke ønsker å bosette seg i de østeuropeiske landene. Det er også betydelig motstand ellers i Øst-Europa. Slovakia og Kypros har insistert på at asylsøkere de mottar bør være kristne, mens Bulgaria og Romania har stilt Schengen-medlemskap som forutsetning for støtte til en kvoteordning. Storbritannia, Irland og Danmark har flere unntak fra EUs justis- og migrasjonssamarbeid, og vil ikke omfattes av en eventuell kvoteordning.
Konsekvenser for Norge
I forslaget fra 9. september fastslår Europakommisjonen at også land utenfor EU som inngår i Dublin-samarbeidet, må delta i det planlagte kvotesystemet. I et slikt tilfelle blir forslaget dermed gjeldende for Sveits og EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein. Gjennom Dublin-samarbeidet skal personer på flukt søke og få behandlet sin søknad i det første landet man ankommer. I forslaget heter det videre at landene kan risikere å bli kastet ut av Dublin-samarbeidet dersom man ikke godtar betingelsene. En talsmann fra Europakommisjonen påpekte til nettavisen EUObserver at de juridiske detaljene er uklare og at man vil diskutere disse på et senere tidspunkt.
Junckers tale legger med dette grunnlaget for harde forhandlinger mellom medlemslandene, og vil påvirke den norske debatten rundt flyktningkrisen i Europas nærområder.
Bakgrunn
Bilder av flyktninger og migranter på vei til Europa har preget avisforsidene det siste året. Særlig inntrykk gjorde bildet av den tre år gamle syriske gutten som ble funnet død på en strand i Tyrkia. Ifølge FNs prognoser vil minst 850 000 mennesker ta seg over Middelhavet til Europa både i år og neste år, og flyktningestrømmen er den største siden krigen på Balkan. Mange migranter er syrere, eritreere og irakere som flykter fra krig og diktatur, og vil som regel ha rett til beskyttelse i Europa. Samtidig er det en stor tilstrømning av migranter fra landene på Vest-Balkan og Vest-Afrika som rømmer fra fattigdom, men som i de fleste tilfeller ikke regnes som flyktninger.
Det er store forskjeller i antall asylsøkere som medlemslandene mottar. Få migranter reiser til Portugal og landene i Øst-Europa, mens Tyskland, Sverige, Italia og Ungarn alene har mottatt 70 prosent av asylsøkerne som har ankommet så langt i år. I Hellas, Ungarn og Italia, som utgjør Schengens yttergrenser, er kapasiteten sprengt. Mange asylsøkere blir ikke registrert, og de aller fleste ønsker å fortsette reisen til mer velstående land i Vest-Europa og Skandinavia.
Denne artikkelen har blitt skrevet av Terje Gravdal ved Stavangerregionens Europakontor og Alexander Burmo ved Trøndelags Europakontor.
