EU starter medlemskapsforhandlinger med Montenegro

Den 12. oktober offentliggjorde Europakommisjonen sin årlige utvidelsespakke. Her fremgår det blant annet at Montenegro kommer til å starte medlemskapsforhandlinger med EU. Landet blir dermed den fjerde staten fra det tidligere Jugoslavia som starter medlemskapsforhandlinger med Unionen. Slovenia ble EU-medlem allerede i 2004, mens Kroatia antas å bli Unionens 28. medlemsland i 2013 etter at det nylig fullførte sine forhandlinger med EU. Makedonia har vært kandidatland siden 2005.

Europakommisjonen vil videre gi sine anbefalinger til det Europeiske Råd om at også Serbia innvilges status som kandidatland. Landet får skryt for å ha gjort store fremskritt på flere politikkområder, samt hvordan det har taklet mange av utfordringene som de balkanske landene står ovenfor. Dette inkluderer blant annet bekjempelse av korrupsjon og organisert kriminalitet, utvikling av lovverk som beskytter minoriteter og respekterer menneskerettighetene og ikke minst straffeforfølging og utlevering av krigsforbrytere fra Jugoslavia-krigene på 90-tallet til den internasjonale straffedomstolen i Haag. Mens Montenegro må starte forhandlingsprosessen med de vanskeligste kapitlene, da primært politi- og justissamarbeid, har Serbia i følge rapporten gjort betydelige fremskritt på dette området allerede, selv om en del gjenstår. Hovedårsaken til at landet ikke får umiddelbar kandidatstatus er imidlertid situasjonen i Kosovo, hvor det har vært flere voldelige sammenstøt nord for Mitrovica-broen i det nordlige Kosovo, hvor det bor mange serbere. Ifølge nettavisen Euractiv er det særlig Tyskland som har presset på for at Kosovo-konflikten må løses før det blir aktuelt med serbisk kandidatstatus.

Rapporten karakteriserer forhandlingsprosessen for resten av de reelle og potensielle kandidatlandene for EU-medlemskap som langsom, og til og med skuffende. Makedonia ligger fremdeles i navnestrid med Hellas, som har en nordlig provins med samme navn som sitt naboland. Grekerne vil legge ned veto mot både makedonsk NATO- og EU-medlemskap inntil konflikten er løst, og det hjalp neppe at makedonerne reiste en svær statue av Aleksander den Store i Skopje i sommer. Europakommisjonen har uttalt at det er på høy tid at man finner en løsning på konflikten. Utover navnestriden nevnes manglende vilje til å bekjempe korrupsjon og manglende ytringsfrihet som årsaker til at forhandlingsprosessen går langsomt.

Situasjonen i Bosnia- Herzegovina er ikke mye bedre. Det er fremdeles ikke dannet noen regjering ett år etter at valget fant sted, og man har ikke klart å distribuere mye av de 100 millioner euroene landet har fått i EU-støtte. Etniske spenninger er videre svært sterke, noe som manifesterte seg tidligere i år da bosniske serbere ønsket å holde folkeavstemning vedrørende legitimiteten og lovligheten til landets nasjonale domstol som dømte krigsforbrytere, da denne angivelig kun straffeforfulgte serbere. Avstemningen ble senere droppet.

Kosovo står ovenfor enorme utfordringer vedrørende korrupsjon og organisert kriminalitet, i tillegg til at EU ønsker at landet iverksetter en omfattende plan for å integrere den serbiske minoriteten i nord. Situasjonen kompliseres ytterligere av at EU-statene Romania, Spania, Slovakia, Hellas og Kypros, land med betydelige nasjonale minoriteter, ikke anerkjenner republikken. En NATO-rapport anklager videre landets statsminister for å ha vært delaktig i krigsforbrytelser og organhandling på slutten av 90-tallet. Korrupsjon og organisert kriminalitet er problematikk som også går igjen i Albania, hvor en parlamentarisk boikott nylig har blitt opphevet. EU forventer derfor betydelige forsinkelser i reformprosessen.

Som om ikke fransk, gresk og kypriotisk boikott av tyrkisk EU-medlemskap var nok, så har tyrkiske beslutninger om å sende militærskip inn i kypriotisk farvann for å hindre oljeboring igangsatt av den greskkypriotiske regjeringen, i tillegg til forverret presse- og ytringsfrihet, forverret forhandlingsprosessen mellom EU og Tyrkia. Europakommisjonen fastholder at de ønsker å opprettholde et ”konstruktivt forhold” med Tyrkia, men situasjonen bedres neppe av at den tyrkiske regjeringen truer med å fryse sitt forhold til Unionen dersom Kypros etter planen overtar presidentformannskapet i EU etter Danmark neste sommer.

Med unntak av fiskeri- og landbrukspolitikk er det få områder som regnes som problematiske for at Island skal kunne bli EU-medlem. Oppslutningen rundt den islandske ja-siden har imidlertid sunket ettersom sagaøyas økonomi har bedret seg, og etter at regjeringene i Nederland og Storbritannia har fremmet erstatningskrav mot Island etter at disse to landene sprøytet inn penger for å redde den islandske Icesave-banken under finanskrisen, og i Brussel fryktes det at fullførte medlemskapsforhandlinger skal være forgjeves hvis islendingene stemmer nei i en eventuell folkeavstemning.

Europakommisjonens utvidelsesrapport kan leses i sin helhet her.