Ny dansk EU-kommisær skal arbeide mot energifattigdom og for konkurransedyktighet

Mellom 8 og 16 prosent av EUs befolkning lever i energifattigdom, ifølge EUs felles forskningssenter (JRC). Samtidig har Mario Draghi i sin nye rapport uttrykt at energiprisene må ned dersom EU skal bli mer konkurransedyktig. Nå har Ursula von der Leyen utnevnt en ny kommissær for energi og boligpolitikk som skal redusere energifattigdommen, og heve konkurransedyktigheten. 

Energifattigdom i Europa

En ny studie fra EUs felles forskningssenter viser at mellom 8 og 16 prosent av Unionens befolkning lever i energifattigdom. Fordi forskjellige indikatorer kan brukes for å måle energifattigdom, beskriver forskningssenteret at det er krevende å gi et konkret estimat. Senteret baserer resultatet på fire ulike indikatorer, hvorav to er utgiftsbaserte, og to er selvrapporterte. Førstnevnte indikatorgruppe tar for seg hvor stor andel av inntekten som brukes til energikostnader, mens den sistnevnte indikatorgruppen omhandler hvorvidt respondenten klarer å betale strømregningene, eller holde boligen tilstrekkelig varm.

Mens hele 40 prosent av befolkningen i EU oppfyller kravet for energifattigdom innen minst én av de fire enkeltindikatorene, er det kun 0,3 prosent som fyller kriteriene for alle fire. Det er derimot 8 prosent av respondentene som fyller kriteriene for energifattigdom gjennom de to selvrapporterte indikatorene, og 16 prosent som fyller kriteriene gjennom de to utgiftsbaserte indikatorene. Avhengig av hvilken indikatorgruppe man henviser til, lever derfor mellom 8 og 16 prosent av Unionens befolkning i energifattigdom.

Ved å visualisere de fire indikatorene geografisk, er det mulig å tolke hvordan energifattigdommen tar form i Europa. Mens land som Sverige, Polen og Frankrike har høye energiutgifter i forhold til inntekt, har de fortsatt gode evner til å betale regninger og holde boligen varm. Til sammenlikning bruker land som Hellas og Bulgaria en mindre andel av inntekten på energiutgifter, men sliter derimot i større grad med regningene og oppvarming av bolig. Studien viser dermed at man ikke kan lene seg på én enkelt indikatorgruppe for å bedømme energitilstanden i Unionen.

Mario Draghi vil få ned energiprisene

De høye energiprisene er ikke kun en utfordring for befolkningen, men også for EUs konkurransedyktighet. Dette uttrykker Mario Draghi, tidligere president for Den europeiske sentralbanken, i sin nye rapport til Europakommisjonen. Draghi trekker blant annet frem at bedrifter i EU betaler 2-3 ganger mer for elektrisitet, og 4-5 ganger mer for naturgass, enn det amerikanske bedrifter gjør. For å kunne konkurrere på lik linje med utenlandske aktører, argumenterer Draghi for at Unionen er nødt til å redusere energiprisene. Videre beskriver han at avkarboniseringsprosessen vil kunne hjelpe EU med dette, i tillegg til å utgjøre en del av arbeidet for å bli ledende innen sirkulære løsninger. Dette vil være viktig for å heve den økonomiske veksten i Unionen, i tillegg til å redusere energifattigdommen i befolkningen.

Dansk kommissær har fått i oppdrag å redusere energifattigdommen

For to uker siden utpekte den gjenvalgte Kommisjonspresidenten Ursula von der Leyen sine 26 nye kommisærer for perioden 2024-2029. Blant dem finner vi danske Dan Jørgensen, som har blitt utpekt som kommissær for energi og boligpolitikk. I henhold til anbefalingene fra Mario Draghi, har von der Leyen bedt Jørgensen om å arbeide for å redusere energiprisene, produsere renere energi, og gjøre energiinfrastrukturen mer motstandsdyktig. Oppdraget har til hensikt å adressere energifattigdommen i Europa, og forsikre en konkurransedyktig overgang til renere energi. Dette kommer frem i oppdragsbrevet fra Kommisjonspresidenten.

Senere start enn antatt for den nye Kommisjonen

De utpekte kommissærene skal snart gjennomgå individuelle høringer i Europaparlamentet, før Kommisjonen potensielt blir godkjent som helhet av medlemslandene i Det europeiske råd. Von der Leyen har tidligere hatt som mål å ha Kommisjonen godkjent og klar til start innen månedsskiftet november, men det ser nå ut til at høringene vil finne sted mellom 4.-12. november.

Til sammenlikning ble høringene for den forrige Kommisjonen holdt mellom 30. september og 8. oktober i 2019, med tiltredelse i månedsskiftet desember samme år. Oppstart for den nye Kommisjonen ligger altså bak skjema sammenliknet med sist, og årets tiltredelse kan derfor ikke ventes før tidligst primo desember – og potensielt senere.