Nytt statstøttereglement skal holde liv i europeisk økonomi

Etter at Russland invaderte Ukraina, har Russland møtt verdensomspennende økonomiske sanksjoner. EUs medlemsland har opptrådt samlet og innførte tidlig harde sanksjoner mot Kreml. Sanksjonene rammer derimot ikke bare Russland, men også EUs medlemsland. For å holde liv i utsatte bedrifter og sektorer letter Kommisjonen på statsstøtteregelverket.

I artikkel 107(3)(b) i traktaten om Den europeiske unionens virkemåte (TEUV) står det at statsstøtte kan brukes til «å bøte på en alvorlig forstyrrelse av en medlemsstats økonomi». Denne artikkelen har blant annet blitt brukt under Covid-19 og finanskrisen i 2008, og tas nå i bruk igjen i forbindelse med konsekvensene av krigen i Ukraina.  Under en pressekonferanse, presenterte EUs konkurransekommissær, Margrethe Vestager, «The State aid Temporary Crisis Framework». Dette er et rammeverk som legger til rette for tre typer statsstøtte, og som også vil være gjeldende for Norge.

1. Begrenset ikke-behovsprøvd støtte. Medlemstatene kan gi opptil €35.000 til bedrifter innen jordbruk, fiskeri og akvakultur, og opp til €400.000 for bedrifter i alle andre sektorer. Støtten er forbehold bedrifter som rammes av krisen, men er ikke behovsprøvd ettersom mottakere ikke må dokumentere økte energiutgifter.
2. Likviditetsstøtte i form av statsgarantier og subsidier. Medlemsland vil kunne tilby likviditetslån for å gjøre det lettere og billigere for bedrifter å ta opp lån. Medlemsland vil også kunne tilby offentlige og private lån til bedrifter, med lavere rente.
3. Behovsprøvd støtte til energikostnader. Den siste statsstøttenyheten er at medlemsland kan kompensere energiintensive bedrifter som har store merkostnader grunnet høye energipriser. Støtten per mottaker kan ikke overskride 30 prosent av den berettigete energikostnaden og har et beløpstak på €2 millioner. Dersom bedriften pådrar seg tap som følge av operasjonskostnader, vil ytterligere støtte være mulig; inntil €25 millioner for energiintensive bedrifter og; inntil €50 millioner for bedrifter som produserer aluminium og metall, glassfiber, papirmasse, gjødsel, hydrogen og flere grunnleggende kjemikalier.

Unntaket og ikke regelen

Statsstøtteregelverket er en hjørnesten i det indre markedet. Ved å begrense statsstøtte sikrer EU at næringslivet er konkurransestyrt, og ikke domineres av virksomheter som tildeles generøs statsstøtte. Når statsstøttereglementet nå endres, er det derfor bare i et midlertidig tidsrom og forbeholdt en rekke sikringsmekanismer.

For det første skal det være samhørighet mellom støttens omfang og bedriftens størrelse og tap som følge av energisituasjonen. For det andre må tre prosent av produksjonsverdien til en bedrift brukes på energiutgifter, for at bedriften klassifiseres som energiintensiv. Til sutt blir medlemslandene oppfordret til, men ikke pålagt, å stille krav om at virksomheter gjør tiltak for å sikre bærekraftig utvikling

Manglende politisk enighet

Selv om Kommisjonen nå foretar endringer i statsstøtteregelverket, er det fremdeles mange ubesvarte energipolitiske spørsmål. EUs sanksjonspakker mot Russland har utgangspunkt i politisk konsensus mellom medlemslandene. Hvordan man best håndterer de skyhøye energiprisene som følge av sanksjonene, har derimot blitt møtt med mindre politisk enighet. Debatten om en makspris på gass og strøm er spesielt spisset.

Tyskland, Østerrike, Nederland og Danmark ønsker ikke en makspris. De foretrekker istedenfor at husholdninger kompenseres og at staten støtter rammede bedrifter – slik «The State aid Temporary Crisis Framework» nå åpner for. Portugal, Italia, Hellas, og spesielt Spania, ber EU regulere prisen. Spanias statsminister Pedro Sánchez peker på at høye gasspriser også presser opp prisen på elektrisitet. En statlig regulert strømpris skal – ifølge Sánchez – hjelpe forbrukerne, men vil også bidra til å begrense smitteeffekten av gasspriser på strømpriser.

Kommisjonen har publisert en utredning som undersøker ulike løsninger og deres konsekvenser, men har ikke konkludert med hva som er det beste alternativet. Håndteringen av de høye energiprisene vil dermed fortsette å prege den politiske debatten i EU de kommende månedene.